§ 38. Byggeforbud på grunn til planlagt veg
- Når veglinjen kan merkes ut, kan vegmyndigheten forby bygging innenfor byggegrensen.
- Etter endelig vedtak av planen gjelder forbudet direkte.
- Forbudet faller bort etter 2 år, eller 10 år for stamveg, hvis veglinjen ikke er endelig vedtatt.
§ 38
Paragrafen lar byggegrensene virke før en veg er bygd. Når planleggingen har kommet så langt at veglinjen kan merkes ut i terrenget, kan vegmyndigheten vedta at grunn som vil ligge innenfor byggegrensene, ikke kan bebygges eller brukes på en måte som strider mot loven. Vedtaket gir vegmyndigheten mulighet til å holde arealet fritt mens planen ennå ikke er ferdig. Byggegrensene er fastsatt etter § 29.
Når planen for vegen er endelig vedtatt, gjelder forbudet uten videre. Grunn innenfor byggegrensene kan da ikke bebygges eller brukes i strid med loven. Det trengs altså ikke et eget vedtak for at forbudet skal gjelde etter endelig vedtak.
Før vegmyndigheten treffer det tidlige vedtaket for riksveg eller fylkesveg, skal kommunen få uttale seg. Forbudet har en tidsgrense. Er veglinjen ikke endelig vedtatt innen 2 år, eller 10 år for stamveg, regnet fra forbudet ble innført, faller forbudet bort. Vegmyndigheten kan forlenge fristen, men bare ett år om gangen.
Paragrafen bygger på § 29 om byggegrenser. Andre regler i samme kapittel om byggverk nær vegen er § 33 om reklameskilt, § 34 om endring av ulovlige byggverk, § 35 om gjenoppbygging, § 36 og § 37 om fjerning eller flytting, og § 40 til § 42 om avkjørsler. § 40 sier at avkjørsel fra offentlig veg bare kan bygges eller brukes etter reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel, og § 41 lar vegmyndigheten pålegge at en avkjørsel flyttes, endres, begrenses eller forbys.
Et eksempel: Vegmyndigheten planlegger en ny riksveg, og linjen er merket ut i marka. En grunneier vil bygge på en tomt som havner innenfor byggegrensen. Vegmyndigheten kan da vedta forbud, og kommunen skal først få uttale seg. Blir vegplanen ikke endelig vedtatt innen fristen, faller forbudet bort.