§ 41. Flytting av avkjørsel og vederlag
- Vegmyndigheten kan pålegge flytting, endring, begrensning eller forbud mot bruk av en avkjørsel.
- Du kan kreve vederlag for nødvendige utgifter ved flytting av en lovlig avkjørsel.
- Verdiøkning på eiendommen trekkes fra vederlaget.
§ 41
Paragrafen gir vegmyndigheten et sterkt virkemiddel: den kan pålegge at en avkjørsel fra offentlig veg flyttes eller endres, eller at bruken begrenses eller forbys helt. Regelen gjelder også avkjørsler som er lovlige. Derfor er andre ledd om vederlag så viktig.
Andre ledd gir rett til å kreve vederlag (godtgjørelse) for nødvendige utgifter når en lovlig avkjørsel må flyttes eller endres. Vederlaget kan også dekke nødvendige utgifter til å flytte, endre eller forlenge privat veg fram til avkjørselen. Det samme gjelder utgifter til å flytte, bygge om eller endre byggverk og anlegg som den nye avkjørselen gjør nødvendig.
Verdiøkningen som den nye avkjørselen eller vegen gir eiendommen, skal regnes med. Det skjer ved at beløpet trekkes fra i vederlaget, eller ved at eieren betaler tilbake (refusjon) hvis avkjørselen eller vegen allerede er bygd. Vederlaget er dermed ikke en ren refusjon av regninger.
Paragrafen er en del av rekken om avkjørsler. § 40 har plankravet for avkjørsler, og § 42 lar vegmyndigheten kreve at en avkjørsel som er bygd eller brukt i strid med reglene stenges, endres eller flyttes på den ansvarliges kostnad. § 43 sier at avkjørsler skal bygges og vedlikeholdes etter regler fra Vegdirektoratet, som blant annet kan kreve frisiktlinjer. Forskjellen er tydelig: § 42 rammer ulovlige avkjørsler og lar den ansvarlige bære kostnaden, mens § 41 gir vederlag for nødvendige utgifter ved flytting av lovlige.
Et eksempel: Vegmyndigheten pålegger en eier å flytte avkjørselen sin. Eieren kan kreve vederlag for nødvendige utgifter, også til å flytte privat veg fram til den nye avkjørselen. Har den nye avkjørselen gjort eiendommen mer verdt, trekkes verdiøkningen fra.