§ 8-10. Plikt til å gi tollmyndighetene kontrollopplysninger

§ 8-10 pålegger alle som har opplysningsplikt etter kapittel 2 til 5 i loven – altså de som deklarerer varer ved inn- og utførsel – å svare når tollmyndighetene ber om informasjon som kan bety noe for kontrollen av vareførselen. Kravet omfatter ikke bare et enkelt svar; tollmyndighetene kan også be om dokumentasjon i form av alt fra fakturaer og fraktbrev til kontoutskrifter, kontrakter, produksjonskalkyler og elektroniske systemer. I praksis betyr det at en bedrift må være forberedt på å legge frem regnskap, korrespondanse og andre underlag som viser hva som faktisk er sendt inn eller ut av landet, og hvordan verdien er beregnet.

Opplysningsplikten går foran vanlig taushetsplikt: den som ellers er bundet av en lovbestemt eller avtalt fortrolighet, må likevel svare tollmyndighetene. Det eneste unntaket gjelder opplysninger som er knyttet til rikets sikkerhet – slike opplysninger kan bare kreves utlevert dersom Kongen selv har gitt samtykke til det. Denne avgrensningen viser at plikten etter § 8-10 er svært vidtgående, men ikke uten grenser oppover mot statens mest sensitive interesser.

§ 8-10 er en av flere bestemmelser i kontrollkapittelet som pålegger opplysningsplikt til ulike grupper. Der § 8-11 retter seg mot tredjeparter som ikke selv er opplysningspliktige etter kapittel 2 til 5, og § 8-12 gjelder utstedere av opprinnelsesbevis og fakturaer brukt ved tollbehandling i et annet land, er § 8-10 den grunnleggende bestemmelsen for dem som selv deklarerer varene. § 8-13 bygger direkte videre på dette: den gir tollmyndighetene rett til å foreta kontroll hos den opplysningspliktige selv, om nødvendig også i private hjem dersom det drives næring derfra.