§ 8-11. Opplysninger fra tredjeparter til tollkontroll

Denne paragrafen utvider kretsen som kan bli bedt om opplysninger. Nesten alle kan pålegges å gi opplysninger som kan ha betydning for kontrollen av en annens vareførsel. Unntaket er privatpersoner som ikke driver næringsvirksomhet. Regelen treffer dermed virksomheter som har hatt noe med andres vareførsel å gjøre, uten at de selv har opplysningsplikt som deklarant.

Andre ledd setter en terskel. Opplysninger som skal brukes til å målrette kontroller, kan bare hentes inn når det finnes en særlig grunn. Tollen kan altså ikke samle slike data uten begrunnelse.

Tredje ledd lar tollen kreve at opplysningene dokumenteres, for eksempel ved innsyn i eller innsending av fakturaer, kontrakter og korrespondanse, eller elektroniske programmer.

Paragrafen har en annen vinkling enn § 8-10. Den paragrafen retter seg mot dem som selv har plikt til å gi opplysninger etter kapittel 2 til 5, mens § 8-11 retter seg mot alle andre næringsdrivende. Det står ikke i lovteksten til § 8-11. § 8-12 gjelder utstedere av dokumenter som brukes i et annet land, § 8-14 offentlige myndigheter og § 8-15 tilbydere av elektronisk kommunikasjon. § 8-13 gir tollen adgang til å kontrollere hos den opplysningspliktige, og den paragrafen viser til § 8-11.

Eksempel: Tollen undersøker en sak og trenger å vite hva en virksomhet har opplyst om en bestemt sending. Virksomheten er ikke part i saken, men må likevel svare, og kan bli bedt om å sende inn kontrakter eller korrespondanse. En privatperson uten næringsvirksomhet er unntatt.