§ 10-4. Varsel når tollen stanser varer etter vedtak eller forføyning

Når tollen har funnet varer som skal stanses på grunnlag av et vedtak om bistand eller en midlertidig forføyning, skal den straks varsle rettighetshaveren og mottakeren av varene (eller mottakerens representant). Ved småforsendelser, som § 10-8 regulerer, trenger tollen ikke varsle rettighetshaveren. Er grunnlaget en forføyning, skal også tingretten få varsel.

Varselet skal gi det tollen vet om avsender og mottaker, hva varene er og hvor mange, tollprosedyren, hvor varene kommer fra og hvor de skal. Det skal også si at varene holdes tilbake til vedtaket eller forføyningen opphører eller faller bort, eller rettighetshaveren bestemmer noe annet. Ved vedtak om bistand må varselet dessuten forklare at varene kan ødelegges etter § 10-7 eller § 10-8, med vilkårene og mottakerens rettigheter. Rettighetshaveren kan bare bruke opplysningene til å håndheve rettigheter og de øvrige forholdene som § 10-1 nevner.

Får retten varsel om tilbakehold på grunnlag av en forføyning, skal den straks gi saksøkeren en kort frist til å reise søksmål mot mottakeren, med mindre en slik frist allerede er satt. Ble forføyningen besluttet uten muntlig forhandling, kan mottakeren og andre som er rammet, kreve forhandling i etterkant etter tvisteloven § 32-8. Etter den bestemmelsen kan retten stadfeste, endre eller oppheve sin første beslutning, og avgjørelsen kan ikke ankes.

Paragrafen knytter seg til § 10-2 om vedtak om bistand og § 10-3 om forføyning. Ødeleggelse uten rettssak etter § 10-7 forutsetter at varselet er gitt, og frister der løper fra varselet, ti virkedager som hovedregel og tre for lett bedervelige varer. Også § 10-6 om undersøkelse, § 10-8 om småforsendelser og § 10-9 om lagerleie viser til denne paragrafen.