§ 14-3. Telling og valg av representanter ved flertallsvalg

Paragrafen forklarer hvordan stemmene telles og hvem som blir valgt når kommunestyrevalget er et flertallsvalg. Her fordeles ikke mandater mellom lister. Personene med flest stemmer vinner.

Først telles stemmene på representanter. Har velgeren ikke skilt mellom representanter og varaer på seddelen, regnes de første navnene som representanter opp til tillatt antall, og de neste som varaer. Står det flere navn enn tillatt, blir de siste ikke regnet med.

Deretter kåres representantene. De som har fått flest representantstemmer, blir valgt, så mange som kommunestyret skal ha.

Vararepresentantene finner man på en annen måte. Her legges representantstemmer og varastemmer sammen, og de med høyest samlet stemmetall blir varaer. Rekkefølgen følger stemmetallet, og antallet varaer er det samme som antallet representanter. Telleordningen er altså representanter først, deretter samlet telling for varaer.

Får flere kandidater like mange stemmer, avgjør loddtrekning hvem som blir valgt. Loddtrekning er dermed løsningen både på plassene som representant og som vara.

Eksempel: En seddel har flere representantnavn enn tillatt. De første navnene teller, mens de siste regnes ikke med. Står to kandidater likt på den siste plassen som representant, trekkes det lodd mellom dem.

Paragrafen bygger på seddelreglene i § 14-2 og gjelder bare når § 14-1 har utløst flertallsvalg, altså når kommunen har null eller ett godkjent listeforslag.