§ 11-8. Hvilke valgdistrikter får utjevningsmandatene?

Valgloven·LOV-2023-06-16-62

Kort oppsummert

Hvert valgdistrikt får ett utjevningsmandat, og Valgdirektoratet beregner hvilke partier som får dem.
Partiets stemmer i distriktet deles på to ganger direktemandatene pluss én og justeres med gjennomsnittlig stemmetall per direktemandat.
Høyeste vektede kvotient gir første mandat; lik kvotient avgjøres av stemmetall og så loddtrekning.
Beregningen går til partiene og distriktene har fått det de skal.

Lovteksten ordrett

§ 11-8. Fordelingen av utjevningsmandatene mellom valgdistriktene ved stortingsvalg

(1) Hvert valgdistrikt skal ha ett utjevningsmandat. Valgdirektoratet skal beregne i hvilke valgdistrikter partiene får utjevningsmandater.

(2) For hvert parti som skal få utjevningsmandat, skal det beregnes en vektet kvotient for hvert valgdistrikt. Den vektede kvotienten beregnes slik:

Partiets stemmetall i valgdistriktet skal deles med et tall som er 1 større enn det dobbelte av antallet direktevalgte mandater partiet har fått i valgdistriktet.
Disse kvotientene skal vektes ved at de deles på det gjennomsnittlige antallet stemmer per direktevalgte mandat i valgdistriktet.

(3) Det første utjevningsmandatet skal tildeles det partiet og det valgdistriktet som har den største vektede kvotienten. Det neste utjevningsmandatet skal tildeles det partiet og det valgdistriktet som har den nest største vektede kvotienten, osv. Hvis to kvotienter er like store, skal antallet stemmer i valgdistriktet være avgjørende. Hvis partiene også har fått like mange stemmer, skal rekkefølgen avgjøres ved loddtrekning.

(4) Beregningen skal fortsette inntil alle partier har fått det antallet utjevningsmandater de skal ha, og hvert valgdistrikt har fått ett utjevningsmandat.

Kilde: Lovdata — Valgloven § 11-8

Hva betyr dette?

Paragrafen svarer på hvor utjevningsmandatene havner geografisk, etter at § 11-7 har fastslått hvor mange hvert parti skal ha. Hvert valgdistrikt får nøyaktig ett slikt mandat, og Valgdirektoratet beregner hvilket parti som får det i hvert distrikt.

For hvert parti som har rett på utjevningsmandat, regnes det ut en vektet kvotient (en justert delingsverdi) for hvert distrikt. Først deles partiets stemmer i distriktet på to ganger antallet direktemandater partiet fikk der, pluss én. Så justeres svaret ved at det deles på gjennomsnittlig antall stemmer bak hvert direktemandat i distriktet.

Deretter deles mandatene ut ett om gangen. Det partiet og det distriktet som har den høyeste vektede kvotienten, får det første. Nest høyeste kvotient gir det andre, og slik fortsetter det. Ved like kvotienter teller stemmetallet i distriktet. Er også det likt, trekkes det lodd. Beregningen stopper først når alle partiene har fått så mange utjevningsmandater som de skal ha, og hvert distrikt har fått sitt ene.

Eksempel: to partier har rett på hvert sitt utjevningsmandat, og ingen av dem har direktemandat i distrikt A. Da avgjør de vektede kvotientene i hvert av distriktene hvilket parti og distrikt som får første mandat. Det andre mandatet går til nest høyeste kvotient, og slik fortsetter det til alle er delt ut.

Paragrafen bygger på tallene fra § 11-7 og på de direktevalgte mandatene fra § 11-4. Resultatet meldes til distriktsvalgstyrene og kunngjøres etter § 11-9. Deretter kårer distriktsvalgstyret personen som får mandatet, jf. § 11-10.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i valgloven →