§ 11-10. Kåring av utjevningsmandatet og vararepresentanter i valgdistriktet

Paragrafen sier hvordan distriktsvalgstyret finner ut hvem som personlig får utjevningsmandatet i valgdistriktet. Utjevningsmandatene er ekstra mandater som jevner ut forskjellen mellom stemmetall og mandater for partiene. Her handler det om siste ledd i prosessen: at et mandat som er tildelt et parti i et distrikt, får en konkret person. Styret skal bruke reglene i § 11-5 for å velge representant.

Distriktsvalgstyret skal også kåre vararepresentanter for det partiet som får utjevningsmandatet, etter de samme reglene. Ifølge § 11-5 skal hver liste så langt det er mulig få tre flere vararepresentanter enn den får representanter, og vararepresentantene kåres på samme måte som representantene. Reglene fra § 11-5 om å hoppe over kandidater som ikke er valgbare, gjelder også her.

Tredje ledd har en tilleggsregel som er særegen for utjevningsmandatet. Distriktsvalgstyret skal se bort fra kandidater som allerede er valgt som direktevalgte representanter. Den samme personen kan altså ikke få både et direktemandat og utjevningsmandatet. Styret skal også se bort fra kandidater som ikke er valgbare.

Paragrafen er siste trinn i mandatberegningen. Valgdirektoratet beregner først hvor mange utjevningsmandater partiene får, jf. § 11-7, og i hvilke distrikter, jf. § 11-8. Direktoratet gir så distriktsvalgstyrene beskjed, se § 11-9. Etter kåringen skal distriktsvalgstyret informere de valgte etter § 11-11 og utstede fullmakter etter § 11-12. Kåringen av de direktevalgte følger § 11-5, mens fordelingen av dem mellom listene står i § 11-4.

Eksempel: Et parti har fått utjevningsmandat i et valgdistrikt. Kandidaten som står øverst på partiets liste, er allerede valgt som direktevalgt. Distriktsvalgstyret hopper da over vedkommende og kårer neste kandidat på listen.