§ 10-5. Opptelling av stemmesedler: to tellinger, åpenhet og tellested

Paragrafen setter grunnreglene for hvordan stemmesedlene telles opp. Hver seddel skal gjennom to tellerunder i kommunen. Stemmesedler fra forhåndsstemmingen og sedler fra selve valgdagen telles hver for seg, slik at de to gruppene ikke blandes. Paragrafen nevner valgstyrene for alle tre valgtyper: distriktsvalgstyret, fylkesvalgstyret og kommunens valgstyre.

Valgmyndighetene bestemmer i utgangspunktet selv hvor tellingen skal foregå. Det er de tre styrene som velger sted, med mindre en annen regel i valgloven peker ut et bestemt sted. Opptellingen skal dessuten være åpen for publikum, så alle som vil kan følge med på hvordan stemmene telles. Åpenheten er en del av grunnprinsippene i paragrafen.

Paragrafen må leses sammen med de nærmeste reglene i kapittelet. Ifølge § 10-7 står valgstyret ansvarlig for første tellerunde av forhåndsstemmene, og § 10-8 krever at denne runden gjøres for hånd. Etter § 10-6 kan ikke personer som står på en valgliste ved stortingsvalg eller fylkestingsvalg delta i opptellingen. Før tellingen kommer godkjenningen av selve stemmegivningene og sedlene, som er regulert i § 10-1 til § 10-4. Etter § 10-3 må en seddel blant annet ha offentlig stempel og vise hvilket valg og hvilket parti eller hvilken gruppe den gjelder, for å bli godkjent.

Fra valgtinget flyttes materiellet videre til valgstyret. Lederen i valglokalet skal så snart som mulig sørge for at valgstyret får de godkjente stemmesedlene, stemmegivninger og sedler som er lagt til side, og en kopi av protokollen fra valgtinget, jf. § 10-9. Valgstyret avgjør etter § 10-4 om tvilsomme sedler som er lagt til side, skal godkjennes.

Eksempel: Et valgstyre har fått inn både forhåndsstemmer og stemmesedler fra valgtinget. Styret teller først forhåndsstemmene for seg og valgtingets sedler for seg. Deretter gjentar det tellingen av begge grupper. Hvem som helst kan stå og se på.