§ 13-4. Hvem begjæringen om tvangsfullbyrdelse rettes mot

Paragrafen sier hvem en begjæring om tvangsfullbyrdelse skal rettes mot. Det er den som har plikten kravet gjelder. Plikten kan være å gjøre noe (handleplikt), å tåle noe (tåleplikt) eller å la være å gjøre noe (unnlatelsesplikt).

Bestemmelsen hører til kapittelet om krav som ikke går ut på penger. Flere saksøkte kan tas med i samme begjæring når de er forpliktet i fellesskap. Deretter kommer foreleggelsen, der saksøkte får anledning til å uttale seg. Namsmyndighet for utlevering av løsøre er namsfogden der godtet er.