§ 13-11. Fravikelse av fast eiendom: hva namsfogden gjør med personer og løsøre

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 13-11. Fullbyrdelsesmåte

Fravikelse av fast eiendom skjer ved at namsfogden fjerner de personer eller det løsøre som skal fjernes fra eiendommen. For løsøre som ikke er av personlig karakter eller vanlig innbo, gjelder § 13-14 tilsvarende.
Dersom det ikke er mulig å overgi løsøret til saksøkte eller til noen på saksøktes vegne, sørger namsfogden for transport og oppbevaring. Vil det medføre uforholdsmessige vansker eller kostnader å flytte løsøret, kan namsfogden beslutte at det foreløpig skal oppbevares på eiendommen. Rent skrot kan kastes umiddelbart.
Namsfogden gir så vidt mulig saksøkte og de som namsfogden vet er interessert i løsøret, underretning om hvor løsøret er og oppfordring til å hente det mot å betale kostnadene ved transporten og oppbevaringen. Dersom løsøret er unntatt fra utlegg eller kan kreves unntatt, har saksøkte rett til å hente det uten å betale noe for transport og oppbevaring hvis hentingen skjer innen to uker etter underretningen.
Blir løsøret tross gjentatte oppfordringer ikke hentet innen den frist som namsfogden setter, kan namsfogden selge løsøret til dekning av kostnadene. Løsøret kan kastes dersom salg vil medføre kostnader som vil overstige det som kommer inn ved salget. Personlige dokumenter o l oppbevares likevel i rimelig utstrekning.
Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 13-11
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvordan fravikelse (tvangsmessig utkastelse) av fast eiendom gjennomføres. Namsfogden fjerner selv de personene og det løsøret (flyttbare eiendeler) som skal ut. Løsøre som verken er personlig eller vanlig innbo, følger reglene i § 13-14 om andre handleplikter.

Kan ikke løsøret overleveres til saksøkte eller noen på vegne av vedkommende, sørger namsfogden for transport og lagring. Blir flytting uforholdsmessig vanskelig eller dyr, kan tingene stå på eiendommen en tid. Rent skrot kan kastes med en gang.

Namsfogden skal så langt det lar seg gjøre, gi saksøkte og andre kjente interesserte beskjed om hvor tingene er, og oppfordre til å hente dem mot å betale kostnadene. Kan tingene ikke tas utlegg i, kan saksøkte hente dem uten å betale for transport og lagring, hvis det skjer innen to uker etter beskjeden.

Blir tingene ikke hentet innen fristen, til tross for gjentatte oppfordringer, kan namsfogden selge dem for å dekke kostnadene. Er salgskostnadene høyere enn det salget gir, kan tingene kastes. Personlige dokumenter og lignende skal likevel oppbevares i rimelig utstrekning.

Paragrafen står blant reglene om fullbyrdelsesmåter i kapittel 13. Den retter seg mot fravikelse, mens § 13-14 er en oppsamlingsregel for andre handleplikter enn dem som § 13-8, § 13-11 og § 13-13 dekker. Løsøre som verken er personlig eller vanlig innbo, behandles altså etter § 13-14. Der kan retten gi saksøkeren rett til å utføre handlingen selv, bestemme at namsmyndigheten gjør det, eller pålegge løpende mulkt. Varsel om forretningen er regulert i egne paragrafer, som § 13-10 og § 13-12, og tredjepersons eiendomsrett har egen tittel i § 13-9.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →
Gratis vurdering av din sak