§ 22. Forbud mot reklame for tobakk

Paragrafen er lovens generelle reklameforbud for tobakk. Første ledd rammer all reklame for tobakksvarer i alle former. Andre ledd stenger for bakveien: en annen vare eller tjeneste kan ikke reklameres for på en måte der tobakksvarer er med i bildet. Tredje og fjerde ledd handler om varemerker. Et merke som først og fremst er kjent fra tobakk, kan ikke lånes ut til reklame for andre produkter så lenge merket fortsatt brukes på tobakk. Og omvendt kan en ny tobakksvare ikke lanseres under et merke som er kjent fra, eller brukes på, andre varer og tjenester. Femte ledd utvider reglene til tobakkssurrogater (produkter som erstatter tobakk), tobakksimitasjoner og tobakksutstyr.

Siste ledd gir departementet myndighet til å utdype reglene i forskrift og til å gjøre unntak. Selve forbudet i første ledd har ingen unntak i lovteksten.

Eksempel: Et merke er mest kjent fra sigaretter og brukes fortsatt på sigaretter. Et annet selskap vil bruke merkenavnet i reklame for en helt annen vare. Det går ikke, så lenge merket lever videre som tobakksmerke. Eksemplet viser at forbudet handler om merkets kobling til tobakk, ikke bare om selve tobakksproduktet.

Paragrafen står i «Kapittel 5. Forbud mot reklame mv.». Nabo-paragrafene tar andre former for markedsføring. Etter § 23 er alle former for tobakkssponsing forbudt. Etter § 24 er synlig oppstilling av tobakksvarer på utsalgssteder forbudt, og den paragrafen har også egne regler for tobakksutstyr, imitasjoner og surrogater. Tre paragrafer senere i loven viser tilbake hit. De gjelder «Klage» (§ 37a), forholdet til taushetsplikt (§ 38a) og begrensninger i omgjørings- og instruksjonsmyndighet (§ 40b).