§ 52. Slik godkjennes arealplanen for et planområde
- § 52 regulerer selve godkjenningen av arealplanen etter at høringen er avsluttet.
- Vanligvis skal vedtaket komme innen en måned, men med unntak dersom særlige forhold gjør at det tar lengre tid.
- Uløste innsigelser går til mekling hos Sysselmesteren og eventuelt videre til departementet.
- Vedtaket skal begrunnes og kan påklages etter forvaltningsloven, bortsett fra der departementet selv har avgjort saken etter mekling.
§ 52. Vedtakelse av planen
Paragrafen beskriver siste steg i godkjenningen av en arealplan for et planområde. Når høringen etter § 50 er unnagjort, sender den planansvarlige et gjennomarbeidet planforslag videre til Sysselmesteren, eller til den departementet har utpekt. Godkjenningsmyndigheten kan vedta planen dersom ingen har kommet med innsigelser, eller dersom innvendingene allerede er fulgt opp i forslaget. Hovedregelen er at et slikt vedtak kommer innen én måned fra et komplett plandokument kom inn; skjer noe uventet som gjør at fristen ikke holder, skal den planansvarlige få skriftlig beskjed før fristen løper ut, med opplysning om når svaret kommer. Departementet får den godkjente planen til orientering. Er det innvendinger forslaget ikke har tatt opp i seg, kan Sysselmesteren først prøve å mekle mellom partene. Løser ikke meklingen floken, går saken videre til departementet, som da kan justere planen slik det trengs.
I praksis er det tidsfristen på en måned som gir planarbeidet forutsigbarhet - kommer det ingen innsigelser, skal svaret foreligge raskt. Gjelder saken kompliserte spørsmål, bruker myndighetene unntaket til å varsle om at det tar lenger tid, i stedet for å la fristen løpe ut i stillhet. Vedtak som treffes her, må begrunnes etter de alminnelige reglene i forvaltningsloven, og kan som hovedregel påklages etter forvaltningslovens klageregler. Ett unntak gjelder: griper departementet selv inn og endrer planen etter en mislykket mekling, kan ikke det vedtaket påklages - da har departementet allerede avgjort saken endelig. Til slutt må den planansvarlige gjøre den ferdige, godkjente planen kjent for lokalsamfunnet på en måte som er egnet til det, slik at både grunneiere og andre berørte får vite hva som gjelder videre.
Paragrafen er den siste av flere trinn i kapitlet om arealplanlegging i planområdene. § 47 avgrenser hvilke områder som er planområder, mens § 48 legger selve ansvaret for å utarbeide planen på grunneieren eller den departementet peker ut. § 49 stiller krav til hva arealplanen skal inneholde, og § 50 - som paragrafen her viser tilbake til - beskriver hvordan planarbeidet skal drives: tilpasning til det enkelte planområdet, bruk av rådgivende utvalg, kunngjøring når arbeidet starter, utarbeiding av planprogram, og utlegging av planutkastet til offentlig ettersyn med en frist på minst 30 dager for uttalelser og innsigelser. § 51 gir grunneiere og andre interesserte en selvstendig rett til å fremme egne planforslag. Når planen først er godkjent etter paragrafen her, følger virkningene av § 53: ny virksomhet og fradeling må være i samsvar med planen. § 54 åpner for et midlertidig forbud mot slik virksomhet mens en endret plan utarbeides, og § 55 gir departementet en snevrere adgang til selv å utarbeide og vedta en statlig arealplan når viktige samfunnshensyn tilsier det.