§ 49. Hva arealplanen skal inneholde
- Arealplanen skal vise både eksisterende og fremtidig bruk av arealene i planområdet.
- Planen kan kartfeste ulike typer områder, som byggeområder, verneområder og kommunikasjonsanlegg.
- Den skal ha en planbeskrivelse som redegjør for miljø- og lokalsamfunnshensyn.
- Utfyllende bestemmelser er bindende, mens utfyllende retningslinjer gir føringer for praksis.
§ 49. Arealplanens innhold
- Byggeområder, om nødvendig med nærmere angivelse av hva slags bebyggelse
- Hytteområder
- Kulturminne-, natur- og friluftsområder, hver for seg eller i kombinasjon
- Områder for råstoffutvinning
- Forskningsområder
- Veier, flyplasser, havner, taubaner, høyspentledninger og andre viktige ledd i kommunikasjonssystemet
- Spesialområder, herunder fareområder
- Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder ferdsel-, fiske-, natur- og friluftsområder, hver for seg eller i kombinasjon
- Områder som er vernet i medhold av lovens kapittel III.
- utfyllende bestemmelser, som setter rettslig bindende vilkår for bruk og ferdsel og for utforming av arealer og bebyggelse for å sikre formålet med planen;
Paragrafen stiller krav til innholdet i arealplanen som skal lages for hvert planområde på Svalbard. Planen skal vise både dagens og fremtidige bruk av arealene i hele området, og detaljeringsgraden kan tilpasses hvor stort behovet for styring faktisk er - noen steder holder det med grove linjer, andre steder må planen være svært detaljert for at formålet med reglene skal bli oppfylt. Planen skal i nødvendig grad kartfeste ulike typer arealer, for eksempel byggeområder og hytteområder, men også kulturminne- og friluftsområder, råstoffutvinning, forskning, kommunikasjonsanlegg som veier og havner, fareområder, samt områder for bruk eller vern av sjø og vassdrag. Ett og samme område kan få flere formål samtidig, slik at planen kan kombinere for eksempel vern og forskning i samme sone.
I praksis blir arealplanen fulgt opp løpende: planen, eller deler av den, skal tas opp til ny vurdering når forholdene tilsier det, og den planansvarlige bør som en foreløpig regel vurdere om revisjon trengs minst hvert fjerde år. Planen skal også ha en planbeskrivelse som gjør rede for hvordan hensynet til miljøet - naturmiljø, kulturminner og estetikk - og til lokalsamfunnet, herunder sikkerhet og barns behov, er ivaretatt. Får planen virkninger utenfor selve planområdet, skal beskrivelsen omfatte også det. Til planen kan det knyttes to typer bestemmelser: utfyllende bestemmelser som er rettslig bindende vilkår for bruk, ferdsel og utforming, og utfyllende retningslinjer som gir føringer for praktiseringen uten å være like strengt bindende. Retningslinjene skal det tas hensyn til også ved avgjørelser om tillatelser.
Paragrafen henger tett sammen med resten av kapittel VI. Hvem som har ansvaret for å lage planen, følger av § 48, mens selve fremgangsmåten for å utarbeide og høre planen er regulert i § 50. Etter høringen er det Sysselmesteren, eller den departementet bestemmer, som vedtar planen etter § 52, og når planen er godkjent, får den bindende virkning for ny virksomhet og fradeling etter § 53. Private som ønsker endringer i planen, kan fremme forslag etter § 51.