§ 13. Svalbardmiljøloven § 13 – saksbehandling ved vern av områder

Paragrafen regulerer selve saksbehandlingen når det skal lages forskrift etter § 12 om å opprette, utvide eller oppheve et verneområde, eller om å endre vernereglene vesentlig. Den bygger på en totrinnsprosess. Først skal Sysselmesteren tidlig i prosessen samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner med særlig interesse i saken, kunngjøre en melding om det planlagte tiltaket i en avis som leses på Svalbard, og så langt råd er varsle grunneiere og rettighetshavere skriftlig med en rimelig frist til å uttale seg før forslaget blir utformet. I denne fasen skal det også klarlegges hvilke følger vernetiltaket kan få for virksomheten som allerede foregår i området. Deretter, når selve forskriftsforslaget foreligger, skal det sendes på ordinær høring.

I praksis innebærer dette at berørte parter trekkes inn to ganger: én gang før forslaget er skrevet, slik at innspillene kan påvirke hvordan vernet utformes, og én gang etter at forslaget er klart, gjennom en formell høringsrunde. Høringen av selve forskriftsforslaget følger de alminnelige reglene om utredningsplikt og forhåndsuttalelser i forvaltningsloven § 37, mens varsling av grunneiere og rettighetshavere skjer etter forhåndsvarslingsreglene i forvaltningsloven § 16. Denne lange fristen og den doble kunngjøringen skal sikre at både lokalbefolkning og andre med interesse i området rekker å sette seg inn i forslaget.

Bestemmelsen henger tett sammen med § 12, som gir Kongen hjemmel til å fastsette det enkelte verneområdet ved forskrift, og med det overordnede prinsippet i § 11 om hvilke naturverdier verneområder skal ivareta. Reglene i § 13 gjelder likevel ikke fullt ut for midlertidig vern etter § 14, som uttrykkelig er unntatt fra saksbehandlingen her, fordi et slikt vedtak skal kunne treffes raskt for å hindre skade før den ordinære prosessen er avsluttet. Kunngjøringen som er beskrevet i § 13, gjelder forslaget til forskrift; det endelige vernevedtaket skal i tillegg kunngjøres etter egne regler i § 15. Hvilken type område som kan opprettes gjennom denne saksbehandlingen, følger av § 16 til § 19, som skiller mellom nasjonalparker, naturreservater, biotop- og geotopvern og kulturmiljøområder.