§ 97. Foreldelse av bot og reservestraff

Paragrafen gir fristene for når en ilagt bot og visse reservestraffer faller bort ved foreldelse. Fristen for boten er ti år, regnet fra tidspunktet da forelegget eller dommen ble endelig. Et forelegg er en bot ilagt uten rettssak. Fristen er den samme uansett hvor stor boten er.

Foreldelse av boten rører ikke ved utleggspant (sikkerhet i eiendeler etter utlegg) eller annen sikkerhet som ble stiftet før fristen gikk ut. Slik sikkerhet består altså. Regelen betyr at den som har sikret seg slik sikkerhet i tide, beholder den.

Tredje ledd gjelder fengselsstraff idømt etter § 55. Det er reservestraffen (subsidiær fengselsstraff) som retten fastsetter når det ilegges bot, på mellom en og 120 dager. Betales boten fullt ut, faller reservestraffen bort. Betales bare en del, settes den ned forholdsmessig, regnet i hele dager. Foretak og lovbrytere som var under 18 år da handlingen skjedde, får ikke slik reservestraff. Etter tredje ledd faller reservestraffen bort hvis soningen ikke har startet før det er gått fem år siden dommen ble endelig. Fristen løper ikke mens den domfelte soner annen frihetsberøvelse.

Paragrafen hører til rekken av frister for at reaksjoner faller bort. § 93 gir fristene for fengselsstraff fra fem til tretti år etter lengden på straffen, og § 94 sier at de regnes fra dommen er endelig. Avbrytelse er regulert i § 95. § 96 slår fast at idømt straff for de alvorligste forholdene ikke foreldes. § 98 gjelder særreaksjoner for utilregnelige, som foreldes etter tjue år. § 99 gjelder ilagt inndragning, som faller bort etter fem år, eller ti år for utbytte, og § 92 gjelder foreldelse av inndragningsansvar. § 100 sier at straffansvar faller bort når den skyldige dør. Bot har med ti år en lengre frist enn de korteste fengselsstraffene, som har fem år.