§ 8 a. § 8 a straffegjennomføringsloven – erstatning for skader ved trening

§ 8 a gir ansatte i kriminalomsorgen rett til erstatning fra staten dersom de blir skadet under pålagt trening i fysisk maktbruk eller håndtering av kritiske situasjoner. Bestemmelsen gjelder bare skader som ikke allerede dekkes av den ordinære yrkesskadeforsikringen etter yrkesskadeforsikringsloven § 11, som normalt dekker skader fra arbeidsulykker og enkelte andre typer skader og sykdommer. Belastningslidelser som er utviklet gradvis, og som etter folketrygdloven § 13-3 ikke regnes som yrkesskade, faller også utenfor denne særordningen. Erstatningen som gis, skal beregnes på samme måte som om skaden hadde vært en vanlig yrkesskade, og reglene om medvirkning og foreldelse i yrkesskadeforsikringsloven §§ 14 og 15 gjelder tilsvarende.

I praksis betyr dette at en ansatt som for eksempel skader seg under en pålagt øvelse i bruk av fysisk makt, kan ha krav på erstatning selv om skaden ikke oppfyller vilkårene for en ordinær yrkesskade. Egen skyld kan likevel redusere eller sette ned erstatningen dersom skaden skyldes forsettlig eller grovt uaktsom medvirkning fra den ansatte selv, og kravet foreldes normalt etter tre år. Ordningen omfatter ikke bare fast ansatte, men enhver som gjør arbeid eller har verv i kriminalomsorgens tjeneste, inkludert aspiranter ved utdanningssenteret KRUS. Saker om slik erstatning behandles ikke etter forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, og departementet kan gi utfyllende forskrift om vilkår og saksbehandling.

§ 8 a utfyller § 8, som stiller krav til de ansattes utdanning og vandel, og hører hjemme blant de administrative bestemmelsene om kriminalomsorgens organisasjon. Ordningen er nært knyttet til yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven, som definerer hva som regnes som yrkesskade, og som setter rammene for hvordan erstatningen skal beregnes, reduseres ved medvirkning og foreldes.