§ 21-2. Overgangsregler for aksjer, egenkapitalbevis og avskrivning
- Overgangsreglene gjelder verdier og posisjoner fra tiden før dagens regler, og er delt etter kapittel 9, 10 og 14.
- Inngangsverdien for visse egenkapitalbevis kan settes per 1. januar 1992.
- Ved oppregulert aksje gir tap bare fradrag under den høyeste av to størrelser.
- Forretningsverdi kan bare avskrives hvis den er ervervet fra 1. januar 1992.
§ 21-2. Overgangsbestemmelser
- For egenkapitalbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak som kunne vært avhendet skattefritt etter lov av 23. desember 1988 nr. 98 § 3 fram til 1. januar 1992, kan skattyter kreve at inngangsverdien pr. 1. januar 1992 fastsettes på følgende måte:
- Inngangsverdien for egenkapitalbevis notert på norsk børs settes til et gjennomsnitt av kursnotert verdi i tidsrommet 1. november 1991 til 31. desember 1991.
- For andre egenkapitalbevis settes inngangsverdien til den antatte salgsverdien.
- – – –
- Realisasjon av aksje hvor inngangsverdien er oppregulert med hjemmel i den tidligere selskapsskatteloven av 20. juli 1991 nr. 65 § 10-2 nr. 4 annet og tredje ledd, behandles på følgende måte:
- Ved realisasjon kommer tap bare til fradrag i den utstrekning realisasjonsverdien er lavere enn den høyeste av:
- aksjens andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi pr. 1. januar 1992, eller
- aksjens historiske kostpris.
- Er aksjens inngangsverdi regulert i henhold til § 10-34 slik den lød frem til 1. januar 2006 før endring i henhold til lov 10. desember 2004 nr. 77, og § 10-35, skal verdiene under strekpunktene ovenfor reguleres tilsvarende.
- Skattemyndighetene er bundet av den oversikt over aksjer som kan oppreguleres som skattyter rettidig har gitt melding om, dersom skattyter ikke har fått annen beskjed innen 1. januar 2002.
- – – –
- – – –
- – – –
- Departementet kan gi overgangsregler for deltakere i norsk-kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland.
- – – –
- – – –
- – – –
- Skattyter som hadde gjenværende negativ saldo etablert i inntektsåret 1991 eller et tidligere inntektsår i medhold av dagjeldende skattelov av 18. august 1911 nr. 8 § 44 A-6 første og annet ledd, kunne anvende deler av saldomassen til blant annet erverv av aksjer og egenkapitalbevis i banker mv. og aksjer i børsnoterte selskaper som driver norsk landbasert virksomhet, jf regler i tidligere overgangslov av 20. juli 1991 nr. 54 § 44 A.Ved realisasjon av aksje, andel eller egenkapitalbevis som er ervervet etter de nevnte reglene, kommer 70 prosent av det investerte beløpet til fradrag i inngangsverdien på de ervervede aksjene mv. Ble aksjene mv. tegnet i selskap som i 1992 var skattepliktig til en kommune i Nord-Norge eller til Namdalen, jf tidligere lov av 19. juni 1969 nr. 72 om særlige skatteregler til fremme av distriktsutbygging § 10 første ledd annet punktum, kommer 50 prosent av det investerte beløpet til fradrag i inngangsverdien på de ervervede aksjene mv.
Paragrafen samler overgangsregler for verdier og posisjoner som oppsto før dagens regler kom. Loven trådte etter § 21-1 i kraft 1. januar 2000 og avløste skatteloven fra 1911. Overgangsreglene her stammer i hovedsak fra tiden rundt 1992 og er delt etter hvilket kapittel de knytter seg til: kapittel 9 om gevinst og tap, kapittel 10 om selskaper og kapittel 14 om tidfesting. Noen ledd er utelatt i den tilgjengelige lovteksten. Departementet kan gi forskrift til utfylling.
For eierandeler i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og lignende foretak kan skattyteren kreve en særskilt inngangsverdi (kostprisen som gevinst regnes ut fra) per 1. januar 1992. Det gjelder bevis som etter en eldre lov kunne selges skattefritt frem til 1992. For børsnoterte bevis brukes gjennomsnittlig kurs i november og desember 1991. For andre bevis brukes antatt salgsverdi.
Er inngangsverdien på en aksje oppregulert etter den tidligere selskapsskatteloven, gir et tap bare fradrag så langt salgsverdien ligger under den høyeste av to størrelser: den delen av selskapets skattemessige formuesverdi som falt på aksjen 1. januar 1992, og aksjens opprinnelige kostpris. Er inngangsverdien regulert etter § 10-34 slik den lød før 2006, og etter § 10-35, justeres begge størrelsene tilsvarende. Paragraf 10-34 handler om å fordele kostpris og ubenyttet skjerming på nytt ved blant annet fondsemisjon, splitt, sammenslåing av aksjer, fusjon og fisjon. Paragraf 10-35 sier at nedsetting av aksjekapital med tilbakebetaling reduserer inngangsverdien. Skattemyndighetene er bundet av aksjeoversikten skattyteren rettidig har meldt inn, hvis han eller hun ikke har fått annen beskjed innen 1. januar 2002. Departementet kan også gi overgangsregler for deltakere i norskkontrollerte selskaper i lavskatteland.
For avskrivning på forretningsverdi (verdien av goodwill) gjelder at bare verdi ervervet fra og med 1. januar 1992 kan avskrives. Avskrivningsreglene ligger i §§ 14-40 til 14-48. Paragraf 14-40 sier at varige og betydelige driftsmidler avskrives, og at ervervet forretningsverdi avskrives når kostprisen er 30 000 kroner eller mer. Paragraf 14-48 gjelder oppgjør ved dødsfall og ved oppløsning av selskap.
En egen regel gjelder skattytere som hadde negativ saldo fra 1991 eller tidligere. De kunne bruke deler av saldoen til å kjøpe aksjer og egenkapitalbevis i banker og i børsnoterte selskaper med norsk landbasert virksomhet. Ved salg av slike aksjer trekkes 70 prosent av det beløpet som ble investert, fra inngangsverdien. For selskap som i 1992 var skattepliktig til en kommune i Nord-Norge eller Namdalen, er andelen 50 prosent.
Reglene får betydning ved salg, fordi inngangsverdien avgjør hvor stor gevinst eller tap som regnes ut. Nabobestemmelsen § 21-3 gjelder endringer i andre lover.
Eksempel: En aksjonær selger en aksje med oppregulert inngangsverdi. Aksjens opprinnelige kostpris er høyere enn den delen av selskapets skattemessige verdi som falt på aksjen i 1992. Da er det kostprisen som er terskelen, og bare den delen av tapet som ligger under kostprisen, gir fradrag.