§ 16-30. Fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterselskap

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14

Kort oppsummert

Norske morselskaper som eier en tidel eller mer av et utenlandsk datterselskap, kan få fradrag i norsk skatt for skatt datterselskapet har betalt i utlandet.
Fradraget er forholdsmessig etter utbyttet og kan ikke overstige norsk skatt på utbyttet.
Skatt betalt av datterdatterselskap og skatt fra opptil fire tidligere år kan medregnes på vilkår.
Suppleringsskatt og skatt betalt til en tredje stat gir ikke fradrag.

Lovteksten ordrett

§ 16-30. Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet av utbytte eller overskudd fra utenlandsk datterselskap

(1) I riket hjemmehørende aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger (morselskaper) etter § 10-1, som eier minst ti prosent av kapitalen og har minst ti prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i tilsvarende selskap eller sammenslutning som ikke har skatteplikt etter § 2-2 (utenlandsk selskap eller sammenslutning), kan kreve fradrag i norsk skatt etter denne paragraf. Eier- og stemmekravet må være oppfylt sammenhengende i en periode på to år som omfatter tidspunktet morselskapet innvinner utbytte fra datterselskapet.

(2) Selskap som nevnt i første ledd kan kreve fradrag i norsk skatt for

skatt av utbytte som godtgjøres å være betalt til annen stat,
endelig fastsatt inntektsskatt av datterselskaps overskudd, eller annen tilsvarende skatt som godtgjøres å være betalt av datterselskapet til den staten datterselskapet er hjemmehørende i, for det inntektsåret som utbyttet kan henføres til. Det kan bare kreves fradrag for en forholdsmessig del som tilsvarer den andelen av datterselskapets overskudd etter skatt som er mottatt av det norske selskapet som utbytte i inntektsåret. Det gis ikke fradrag for suppleringsskatt ilagt av utenlandsk skattemyndighet etter en kvalifisert skatteinkluderingsregel eller en kvalifisert skattefordelingsregel basert på Inclusive Framework sitt modellregelverk, jf. suppleringsskatteloven.

(3) Morselskapet kan i det året datterselskapet mottar utbytte fra et datterdatterselskap kreve at endelig fastsatt og betalt inntektsskatt i datterdatterselskapet for det inntektsåret utbyttet kan henføres til, regnes som betalt av datterselskapet. Dette gjelder bare når datterdatterselskapet er hjemmehørende i samme stat som datterselskapet. Datterdatterselskapets skatt som skal regnes som betalt av datterselskapet er begrenset til den andelen av datterdatterselskapets skatt som svarer til den andelen av datterdatterselskapets overskudd etter skatt som er mottatt som utbytte av datterselskapet. Overskudd etter skatt i datterselskapet settes i tilfelle til skattlagt overskudd fastsatt av datterselskapets hjemstat, fratrukket skatt betalt av datterselskapet og fratrukket eventuelt inntektsført godtgjørelse knyttet til utbytte fra datterdatterselskapet. Dersom utbytte fra datterdatterselskapet ikke inngår i datterselskapets skattepliktige overskudd, skal dette utbyttet tillegges. Vilkåret for at datterdatterselskapets skatt skal regnes som betalt av datterselskapet er at morselskapet gjennom det datterselskapet som morselskapet mottar utbytte fra indirekte eier minst 25 prosent av datterdatterselskapet. Eierkravet må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet.

(4) Selskapet kan kreve at endelig fastsatt og betalt inntektsskatt i datterselskapet i inntil fire år forut for det året utbyttet skal henføres til, skal regnes som betalt det året det kreves fradrag i den utstrekning morselskapet ikke tidligere har krevet fradrag for denne skatten, og at inntekt etter skatt i samme periode skal regnes som opptjent dette året. For hvert av årene kan det kreves at skatt som vedkommer utbytte fra datterdatterselskapet som datterselskapet har mottatt i vedkommende år, regnes som betalt av datterselskapet. Skatt og overskudd etter skatt i datterdatterselskapet ses under ett for det året utbyttet skal henføres til og inntektsår forut for utbytteutdelingen innen samme periode som nevnt ovenfor. Dersom det kreves fradrag for skatt betalt i tidligere år, må kravene til eier- og stemmeandel ved utgangen av hvert inntektsår være oppfylt i datter- og eventuelt datterdatterselskapet fra og med det året det kreves kredit for, til og med det året utbytte utdeles til det norske morselskapet.

(5) Et beløp tilsvarende det som fradras etter annet ledd b, regnes som inntekt for det innenlandske selskapet eller sammenslutningen.

(6) Fradrag i norsk skatt etter første ledd er begrenset til den norske skatten som faller på det mottatte utbyttet og det beløpet som inntektsføres etter femte ledd. Det beløpet som inntektsføres etter femte ledd, reduseres tilsvarende.

(7) Godtgjørelse som det norske morselskapet mottar fra den andre staten for selskapsskatt betalt av datterselskapet, reduserer skattefradraget uten å redusere det beløpet som skal inntektsføres etter femte ledd.

(8) Det gis ikke fradrag etter andre ledd bokstav a for skatt betalt til annen stat av inntekt som er skattepliktig etter § 2-38 sjette ledd.

(9) Det gis ikke fradrag for skatt som datterselskap eller datterdatterselskap betaler til en annen stat enn hjemstaten.

(10) Ved beregning av eierkrav etter denne paragraf medregnes ikke aksjer som er utlånt eller innlånt etter avtale om verdipapirlån som nevnt i § 9-11 tredje ledd.

(11) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Kilde: Lovdata — Skatteloven § 16-30

Hva betyr dette?

Paragrafen løser et dobbeltbeskatningsproblem for norske selskaper som eier datterselskaper i utlandet. Når datterselskapet har betalt skatt i sitt hjemland og deler ut utbytte til det norske selskapet, kan det norske selskapet trekke deler av den utenlandske skatten fra skatten sin i Norge. Retten har norske aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og likestilte selskaper (kalt morselskaper) som eier en tidel eller mer av kapitalen og har like stor andel av stemmene i det utenlandske selskapet. Det utenlandske selskapet må være et selskap som ikke er skattepliktig etter § 2-2, altså ikke hører hjemme i Norge. Begge kravene må ha vært oppfylt uavbrutt i to år, og perioden må omfatte tidspunktet utbyttet ble mottatt.

Fradraget kan gjelde skatt som er betalt av selve utbyttet til en annen stat. Det kan også gjelde endelig fastsatt inntektsskatt på datterselskapets overskudd, eller tilsvarende skatt datterselskapet har betalt i hjemstaten sin. Fradraget er forholdsmessig. Bare den delen av skatten som svarer til andelen av overskuddet etter skatt som ble utbetalt til det norske selskapet som utbytte, teller med. Suppleringsskatt, en tilleggsskatt som bygger på internasjonale modellregler, gir ingen fradragsrett. I tillegg regnes et beløp tilsvarende fradraget som inntekt for morselskapet. Fradraget kan ikke bli større enn norsk skatt på det mottatte utbyttet og det inntektsførte beløpet. Får morselskapet refusjon av selskapsskatten fra den andre staten, reduseres fradraget, men ikke inntektsføringen.

Reglene rekker lenger ned i konsernet enn til datterselskapet. Har et datterdatterselskap (selskap eid av datterselskapet) betalt skatt, kan morselskapet kreve at denne skatten regnes som betalt av datterselskapet. Det forutsetter at datterdatterselskapet hører hjemme i samme stat som datterselskapet, og at morselskapet indirekte eier minst 25 prosent av det. Betaler datterselskapet eller datterdatterselskapet skatt til en tredje stat, altså en annen enn den de hører hjemme i, gir det ikke fradrag. Selskapet kan også kreve at skatt betalt i opptil fire år før utbytteåret regnes som betalt det året fradraget kreves, så langt fradrag ikke er krevd tidligere. Da må eier- og stemmekravene være oppfylt ved utgangen av hvert av årene. Aksjer som er utlånt eller innlånt i et verdipapirlån (§ 9-11, der eieren låner ut aksjer og skal få tilsvarende aksjer tilbake) teller ikke med i eierkravet.

Paragrafen står sammen med tre naboer som utfyller den. Fradrag som selskapet ikke rekker å bruke, kan tas med til et senere år etter § 16-31. § 16-32 gjelder fristen: kravet må fremmes raskt, og senest seks måneder etter at utlandet har fastsatt skatten endelig. Og velger selskapet fradrag etter denne ordningen, kan det ikke få fradrag for den samme utenlandske skatten etter andre regler, jf. § 16-33. Det gis dessuten ikke fradrag for skatt på inntekt som rammes av § 2-38 sjette ledd, altså regelen om at tre prosent av et skattefritt utbytte likevel regnes som skattepliktig inntekt.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i skatteloven →