§ 14-29. Tilskudd og erstatning i jordbruk og hagebruk: fordeling og utsettelse

Paragrafen gir jordbruk og hagebruk mulighet til å spre eller utsette beskatningen av tilskudd og erstatninger. Den gjelder ytelser knyttet til produksjon av mat og fôr. Poenget er at ytelsen ikke trenger å skattlegges fullt ut det året den kommer, når den egentlig skal dekke noe som ligger frem i tid eller strekker seg over flere år. Loven sier «kan», så fordelingen og utsettelsen er en mulighet og ikke en plikt.

Loven skiller mellom tre situasjoner. Skal ytelsen erstatte inntekt som faller bort, kan skattyteren fordele beløpet med likt beløp hvert år i de årene inntekten uteblir. Skal den dekke kostnader, kan beskatningen utsettes til kostnaden faktisk kommer. Gjelder det tilskudd til omstilling av driften, eller erstatning som brukes til investeringer, kan ytelsen føres som nedskrivning på investeringene. Skattleggingen kan da vente til investeringen er gjort og nedskrivningen kan foretas.

Eksempel: En skattyter i jordbruket mister inntekt i flere år og får en erstatning som skal dekke tapet. I stedet for å ta hele beløpet til inntekt det året det kommer, kan skattyteren fordele det likt over årene inntekten faller bort. Får skattyteren i stedet et tilskudd som skal dekke en kostnad som først kommer senere, kan skatten vente til kostnaden er der.

Paragrafen står i kapittel 14 om tidfesting, etter § 14-28 om forsikringsforetak og før § 14-30 om når et driftsmiddel regnes som ervervet. Reglene om avskrivning av driftsmidler begynner først i § 14-40, og § 14-41 setter opp saldogruppene. Fjerde ledd lar departementet gi forskrift med utfyllende regler.