§ 7-9. Offentlige myndigheters opplysninger til skattemyndighetene

Paragrafen gjelder opplysninger fra offentlige myndigheter til skattemyndighetene. Den har fire ledd, med hver sin regel.

Første ledd gir departementet adgang til å gi forskrift om at offentlige myndigheter skal gi opplysninger etter § 10-5 første ledd og enkelte bokstaver i andre ledd, om personer, bo, selskaper eller innretninger som ikke er navngitt. Paragraf 10-5 er selv en hovedregel. Offentlige myndigheter og tjenestemenn må etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger de har blitt kjent med i arbeidet. Andre ledd i § 10-5 sier at myndigheter som fastsetter eller krever inn skatt og avgifter, eller som utbetaler ytelser som trygd og stønader, må gi opplysninger om beløp, grunnlag, gjeld og renter. Det gjelder selv om de ellers har taushetsplikt. Forskriften etter § 7-9 kan dermed gjøre at slike opplysninger hentes inn uten at en bestemt person er navngitt.

Andre ledd pålegger Innkrevingsmyndigheten å gi skattemyndighetene opplysninger om gjeld hos personer som skylder underholdsbidrag, og om andre mellomværender med innkrevingen. Tredje ledd gir skattemyndighetene tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret som trengs for å fastsette skatt, og taushetsplikt hos folkeregistermyndigheten stopper dem ikke. Fjerde ledd gir tilsvarende tilgang til opplysninger fra Fiskeridirektoratet som trengs for å fastsette særavgift.

Et eksempel med bare roller: folkeregistermyndigheten har opplysninger som skattemyndighetene trenger for å fastsette skatten. Etter tredje ledd kan folkeregistermyndighetens taushetsplikt ikke brukes som grunn til å nekte skattemyndighetene tilgang.

Kapitlet har andre regler for grupper som må opplyse, som § 7-8 om skifte og testamentsfullbyrdere. Også der ser loven bort fra taushetsplikt. Paragraf 7-10 er en samlepost for annen opplysningsplikt, og § 7-13 sier hvem plikten påhviler. Paragraf 7-14 om identifikasjon og kopi av opplysninger viser til denne paragrafen.