§ 5-11. Sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser

Paragrafen gir skattemyndighetene hjemmel (rettslig grunnlag) til tre former for databehandling: sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser. Første ledd handler om de to første, andre ledd om automatiserte avgjørelser, tredje ledd om særlige kategorier av opplysninger og fjerde ledd om forskrift.

Sammenstilling betyr å koble sammen opplysninger som myndighetene allerede har hentet inn. Det er tillatt når det trengs i arbeidet med å fastsette skatt, og også for kontroll, veiledning, analyse og statistikk. Profilering (å vurdere personer eller virksomheter ut fra mønstre i opplysningene) er tillatt til samme formål, men bare når det er nødvendig for å rette innsatsen mot de riktige og få folk til å følge reglene. Personer skal ikke kunne identifiseres tydeligere enn formålet krever.

Andre ledd åpner for avgjørelser som er fattet helt og holdent av datasystemer. Behandlingen må ivareta partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med personvernet. Avgjørelsen kan ikke hvile på skjønn (vurderinger som ikke følger direkte av regelen) i lov eller forskrift, med mindre resultatet er utvilsomt. I tillegg har den avgjørelsen gjelder, rett til at et menneske overprøver den.

Tredje ledd lar skattemyndighetene bruke særlige kategorier av personopplysninger, slik personvernforordningen artikkel 9 og 10 omtaler dem, i sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser. Fjerde ledd gir departementet adgang til å gi forskrift om alle tre former, blant annet om formål og om hvilke opplysninger og hvilke personer de kan gjelde.

Paragrafen står i kapittel 5 ved siden av § 5-12, som lar skattemyndighetene bruke innhentede personopplysninger til å utvikle og teste IT-systemer, og § 5-10, som sier at et vedtak likevel er gyldig når en saksbehandlingsfeil trolig ikke har påvirket innholdet. Er en automatisert avgjørelse et enkeltvedtak, gjelder også de vanlige kravene til begrunnelse i § 5-7 og til melding i § 5-8.