§ 5-10. Slik gjennomføres forskuddstrekk og skattetrekk

Paragrafen forklarer hvordan trekket praktisk gjennomføres. Arbeidsgiver, eller forsikringsselskapet som har trekkplikt, regner ut beløpet og holder det tilbake når det gjøres opp med skattyteren. Trekket skjer i det øyeblikket skattyteren har rett til å få ytelsen utbetalt, selv om selve utbetalingen skjer senere. Dette gjelder både vanlig forskuddstrekk og skattetrekk etter kildeskatteordningen i skatteloven kapittel 20.

Andre ledd dekker tilfeller der skattyteren selv krever inn godtgjørelsen sin. Arbeidsgiver må likevel sørge for at trekket blir gjort, og skattyteren må da betale beløpet inn til arbeidsgiveren. Tredje ledd gjelder naturalytelser, altså ytelser som ikke er penger. Trekket tas så langt de kontante ytelsene rekker. Strekker de ikke til, må arbeidsgiver straks si fra til skattekontoret. Fjerde ledd gir departementet adgang til å utdype i forskrift. Eksempel: får en ansatt en stor del av godtgjørelsen som naturalytelser, kan trekket bli større enn kontantlønnen dekker. Da må arbeidsgiver melde fra til skattekontoret.

Paragrafen er handlingsleddet i kapittel 5. Plikten til å trekke kommer fra § 5-4, hvor arbeidsgiver skal trekke etter gjeldende skattekort. Hvilke ytelser som trekkes i, står i § 5-6, og unntakene, som trekkfrie perioder i ferietiden, står i § 5-7. Kontantytelser regnes med brutto i grunnlaget etter § 5-8, og enkelte fradrag, for eksempel for fagforeningskontingent som arbeidsgiver trekker i lønnen, følger av § 5-9. Etter trekket må arbeidsgiver rapportere etter § 5-11, og skattekontoret kontrollerer at alt er gjort riktig etter § 5-13. For skattetrekk i utbytte til utenlandske aksjonærer finnes en tilsvarende regel i § 5-10a.