§ 16-1. Tvangsinnkreving av ansvarskrav

Paragrafen åpner kapittel 16 og forteller når ansvarsreglene slår inn: når skatt eller avgift ikke er betalt av den som egentlig skylder den, innen forfall. Ansvaret dekker mer enn selve skatten. Renter, omkostninger, tilleggsskatt og tilleggsavgift kommer med. Lovens øvrige regler gjelder også for ansvarskravet, så langt de passer.

Et ansvarskrav er tvangsgrunnlag for utlegg (kan brukes til å ta pant i eiendeler uten egen dom) og innkreves etter innkrevingsloven. Staten trenger altså ikke en egen dom for å gå etter den ansvarlige.

Den som betaler etter § 16-11 til § 16-13, kan kreve pengene tilbake fra den som egentlig skyldte skatten eller avgiften. Tilbakekravet nevner bare disse tre paragrafene.

Kapitlet er bygd opp med en rekke ansvarsregler. § 16-10 gjelder foreldre, § 16-11 selskaper, § 16-13 skifteforvaltere og styremedlemmer, og § 16-14 arvinger. Skifteforvalterne skal holde tilbake nok av boets midler til å dekke skatten. Er midlene fordelt uten tilbakehold, kan kravet rettes mot kreditorene, arvingene eller parthaverne, hver for sin andel. Selskaper hefter for skatten til deltakere som ikke kan betale. § 16-20 legger ansvar på dem som skal trekke skatt, § 16-21 på selskap som skal trekke skatt av utbytte til utenlandsk aksjonær, og § 16-22 på betaleren av renter og vederlag for immaterielle rettigheter. § 16-12 er opphevet.