§ 61. Hvilke krav gir sjøpanterett i lasten
- Tre grupper krav gir sjøpanterett i lasten: berging og felleshavari, avtaler og utlegg gjort for lasteieren, og bortfrakterens fraktkrav.
- Fraktkravet gir bare pant så langt det kan rettes mot den som krever godset utlevert.
- Panteretten har fortrinnsrett, faller bort ved utlevering og foreldes etter ett år.
§ 61. Fordringer som gir sjøpanterett
- fordring på bergelønn og bidrag til felleshavari;
- fordring som grunner seg på at bortfrakteren eller skipsføreren i henhold til sin lovbestemte fullmakt har truffet en avtale eller forføyning eller gjort utlegg for lasteierens regning, samt lasteierens fordring på erstatning for gods som er solgt til fordel for andre lasteiere;
- bortfrakterens fordringer ifølge fraktavtalen for så vidt fordringen kan gjøres gjeldende mot den som krever utlevering.
Denne paragrafen sier hvilke krav som gir sjøpanterett i lasten, altså i godset som fraktes. Sjøpanterett er en pant som loven selv knytter til bestemte krav. Paragrafen er lastens motstykke til reglene om pant i skipet, og den nevner tre grupper krav.
Den første gruppen er bergelønn (betaling til dem som berger skip eller last) og bidrag til felleshavari (et felles tap som alle med interesse i reisen deler på). Den andre gruppen gjelder det som skjer når bortfrakteren (den som har påtatt seg å frakte godset) eller skipsføreren handler for lasteierens regning med den fullmakten loven gir dem. Har de for eksempel inngått en avtale eller lagt ut penger for lasten, gir det pant for kravet. Lasteierens eget krav på erstatning for gods som er solgt til fordel for andre lasteiere, hører også med her. Den tredje gruppen er bortfrakterens krav etter fraktavtalen. Panteretten gjelder da bare så langt kravet kan rettes mot den som krever å få godset utlevert. Mottakeren kan ikke møtes med pant for krav som ikke kan gjøres gjeldende mot vedkommende.
Resten av reglene om pant i lasten står i nabo-paragrafene. Etter § 62 har sjøpanterett i lasten fortrinnsrett foran andre heftelser i lasten, men ikke foran lovbestemt panterett for offentlige avgifter. Etter § 63 faller den bort blant annet når godset utleveres eller selges ved tvangssalg. § 64 setter en frist på ett år for å gjøre den gjeldende ved søksmål, regnet fra kravet oppsto. Går kravet over til en ny fordringshaver, følger panteretten med (§ 71).
For skipet finnes tilsvarende regler. § 52 gir sjøpanterett i skipet forrang foran andre heftelser. § 53 sier at panteretten blir hengende ved skipet selv om det skifter eier utenom tvangssalg. § 55 setter en ettårsfrist for foreldelse, med arrest og tvangssalg som mulig unntak. Den som bygger eller reparerer et skip, har dessuten en egen tilbakeholdsrett i skipet etter § 54.
Eksempel: Bortfrakteren har et krav mot lasteieren etter fraktavtalen. Godset er på vei til en mottaker. Kan kravet gjøres gjeldende mot mottakeren, har bortfrakteren sjøpanterett i lasten for det. Etter § 63 faller panteretten bort så snart godset er utlevert.