§ 55. Foreldelse av sjøpanterett i skip

Sjøpanterett (en lovbestemt pant i skipet som følger av bestemte krav, se § 51) varer ikke evig. Denne paragrafen setter en frist på ett år. Fristen regnes fra dagen kravet oppsto. Når året er gått, er panteretten borte.

Det er ett unntak fra den korte fristen. Blir skipet arrestert (holdt tilbake etter en rettsavgjørelse for å sikre et krav) før året er omme, og arresten fører til tvangssalg, går ikke panteretten tapt ved fristen. Et skip regnes som arrestert når arrestbeslutningen er levert til noen om bord, eller når den på annen måte er satt i verk om bord. Det holder altså ikke å få en beslutning fra retten. Den må ha nådd skipet innen fristen.

Fristen står stille i ett tilfelle. Den løper ikke så lenge panthaveren rettslig sett ikke kan arrestere skipet. Utover dette kan fristen verken forlenges eller avbrytes.

Paragrafen gjelder skip. For last har § 64 en egen regel: panteretten må gjøres gjeldende ved søksmål innen ett år fra kravet oppsto. Panteretten følger skipet ved eierskifte (§ 53), så tidsfristen er en viktig begrensning for hvor lenge en ny eier må regne med heftelsen. Sjøpanterett har også fortrinnsrett foran andre heftelser i skipet (§ 52). En panthaver som lar fristen gå ut, mister dermed en sterk stilling. Kravene som gir sjøpanterett i skipet, står i § 51, for eksempel hyre til mannskapet og havneavgifter.

Eksempel: En havn har et krav mot rederen som gir sjøpanterett i skipet. Havnen gjør ingenting på over ett år, og skipet blir aldri arrestert. Da er panteretten foreldet. Hadde skipet vært arrestert før året gikk ut, og hadde arresten endt i tvangssalg, hadde panteretten ikke vært foreldet.