§ 389. Overskridelse av befraktningsperioden
- Uten avtalt tidsrom for tilbakelevering må tidsbortfrakteren la skipet ta en ny reise, selv om perioden overskrides.
- Plikten gjelder ikke når overskridelsen går ut over det som er rimelig.
- Tillatt overskridelse betales med avtalt tidsfrakt. Annen overskridelse gir gjengs frakt, minst avtalt frakt, pluss erstatning for annet tap.
§ 389. Overskridelse av befraktningsperioden
Paragrafen løser et vanlig problem i tidsbefraktning: den avtalte perioden er nesten over, men det er mulig å ta enda en reise. Første ledd sier at tidsbortfrakteren i utgangspunktet må la skipet begynne på en ny reise, selv om den fører til at avtalt tid for tilbakelevering blir overskredet. Regelen gjelder bare hvis partene ikke har avtalt et tidsrom for tilbakeleveringen. Har de gjort det, gjelder ikke plikten.
Plikten har en grense. Blir overskridelsen større enn det som er rimelig, kan tidsbortfrakteren si nei. Loven oppgir ingen tidsgrense. Det er en skjønnsvurdering hvor langt overskridelsen kan gå.
Andre ledd sier hva tidsbefrakteren skal betale for overskridelsen. Er den tillatt etter første ledd, betaler tidsbefrakteren den avtalte tidsfrakten for ekstratiden. Er den ikke tillatt, får tidsbortfrakteren gjengs tidsfrakt (den vanlige prisen for slik leie). Denne kan aldri bli lavere enn den avtalte tidsfrakten. I tillegg kommer erstatning for annet tap forsinkelsen har påført tidsbortfrakteren, regnet etter alminnelige kontraktsregler. En tidsbefrakter som går over tiden uten rett, risikerer dermed minst avtalt pris, mulig mer, og erstatning.
Regelen bygger videre på § 388, som pålegger tidsbefrakteren å levere skipet tilbake på avtalt sted og tid. Etter § 390 betales tidsfrakten forskuddsvis for 30 dager om gangen, og § 391 gir forsinkelsesrenter når betalingen ikke kommer i rett tid. § 392 fritar for tidsfrakt for tid som går tapt for tidsbefrakteren ved berging, vedlikehold av skipet eller på grunn av tidsbortfrakterens forhold.
Eksempel: Avtalen sier ikke noe om tidsrom for tilbakelevering, og perioden nærmer seg slutten. Tidsbefrakteren vil sende skipet på en ny reise. Tidsbortfrakteren må godta det hvis overskridelsen holder seg innenfor det rimelige, og tidsbefrakteren betaler da avtalt tidsfrakt for ekstratiden. Går reisen ut over det rimelige og skipet brukes likevel, betaler tidsbefrakteren gjengs frakt, men minst avtalt frakt, og kan bli erstatningspliktig for andre tap.