§ 37. Statens erstatningsansvar ved registreringsfeil

Paragrafen gir en erstatningsrett mot staten for den som taper penger på feil i skipsregisteret. Vilkåret er at tapet er uforskyldt, altså at den skadelidte ikke selv har skyld. Ordningen gir en sikkerhet for dem som handler i tillit til registeret.

Loven nevner fire typer feil som gir rett til erstatning. Én er at noen har stolt på en attest fra registeret, for eksempel en pantattest (en attest om pant i skipet). En annen er at et dokument aldri ble ført inn i dagboken, eller ble ført inn for sent. Dagboken er protokollen som dokumenter føres inn i før registrering, og innføringen har betydning for prioritet, altså hvilken rett som går foran, jf. § 27.

De to siste typene henger sammen med § 26 og § 27. Etter § 26 kan man som hovedregel ikke overfor en godtroende erverver hevde at registerhjemmelen bygger på et ugyldig dokument. Unntak gjelder blant annet falske eller forfalskede dokumenter. Har en godtroende erverver fått dagbokført en rett i tillit til et slikt dokument, kan han kreve at staten dekker tapet hvis innsigelsen fører frem. Etter § 27 kan en rett bli dømt til å vike for en senere registrert rett, blant annet når den er anmerket uriktig eller ikke ble anmerket innen to uker etter innføringen i dagboken. Den som må vike, kan kreve erstatning fra staten hvis tapet er uforskyldt.

Kapitlet har flere regler om hvordan man får rett i registeret, for eksempel § 35 om å få registerhjemmel gjennom søksmål mot mulige rettighetshavere, og § 36 om å få den etter kunngjøring. Erstatningsregelen i § 37 er sikkerhetsnettet for feil ved registreringen. Reglene om forskrifter og fristberegning står i § 38.