§ 35. Registerhjemmel gjennom dom mot ukjente rettighetshavere

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 35. Erverv av registerhjemmel ved søksmål mot mulige rettighetshavere under ett

Dersom eieren av et norsk skip mangler registerhjemmel og det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig for eieren å skaffe seg hjemmelen på annen måte, kan eieren få hjemmel ved å erverve dom for sin rett til skipet gjennom søksmål mot mulige rettighetshavere under ett og la dommen registrere.
Saken reises for tingretten på skipets hjemsted. I stevningen skal saksøkeren sannsynliggjøre sin rett til skipet, og at de øvrige vilkår for søksmål er til stede. Finner retten at vilkårene er til stede, skal den la et utdrag av stevningen kunngjøre i Norsk lysingsblad med oppfordring til enhver som måtte påstå å ha bedre rett til skipet enn saksøkeren, om å melde seg til retten innen en frist som settes til minst 3 måneder, og godtgjøre sin rett. I kunngjøringen skal gjøres oppmerksom på reglene i fjerde og femte ledd. Retten kan også foreta kunngjøring ved oppslag eller i et eller flere andre blad i Norge eller utlandet. Fristen regnes fra kunngjøringen i Lysingsbladet.
Finner retten at vilkårene for søksmål ikke er til stede, avviser den saken ved kjennelse. Kjennelsen kan ankes.
Melder ingen saksøkt seg før fristen er ute, avsier retten uten hovedforhandling dom for at saksøkeren er eier. Dommen blir rettskraftig med en gang, kan ikke prøves ved anke og har bindende virkning for alle og enhver.
Melder noen seg før fristens utløp og påstår å ha bedre rett til skipet enn saksøkeren, fortsetter saken etter de vanlige regler i tvisteloven. Rettskraftig dom i saken har bindende virkning for alle og enhver uten hensyn til hvem som har meldt seg under saken.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende for innretninger som nevnt i § 33.
Kilde: Lovdata — Sjøloven § 35
Hva betyr dette?

Paragrafen er en nødløsning for eieren av et norsk skip som ikke står som eier i skipsregisteret. Er det umulig eller uforholdsmessig vanskelig å skaffe registerhjemmel på vanlig måte, kan eieren gå til retten. Målet er en dom som slår fast at han eller hun har retten til skipet, og som kan føres inn i registeret. Søksmålet rettes ikke mot en bestemt person, men mot alle som kan tenkes å ha en bedre rett (mulige rettighetshavere under ett).

Saken går til tingretten på skipets hjemsted. Saksøkeren må gjøre det sannsynlig at han eller hun har retten, og at vilkårene for denne formen for søksmål er oppfylt. Godtar retten det, blir et utdrag av stevningen (søksmålsdokumentet) kunngjort i Norsk lysingsblad. Kunngjøringen ber alle som mener de har bedre rett om å melde seg og dokumentere den. Fristen er minst tre måneder og regnes fra kunngjøringen i Lysingsbladet. Retten kan i tillegg kunngjøre på andre måter, for eksempel i aviser i Norge eller utlandet. Ser retten at vilkårene ikke er oppfylt, avviser den saken, og avgjørelsen kan ankes.

Melder ingen seg innen fristen, avsier retten dom uten hovedforhandling om at saksøkeren er eier. Den dommen blir rettskraftig straks, kan ikke ankes og binder alle. Melder derimot noen seg og hevder bedre rett, fortsetter saken som en vanlig tvist etter tvisteloven. Også da binder den endelige dommen alle, uavhengig av hvem som faktisk deltok.

Ordningen gjelder også for innretninger som kan registreres som skip etter § 33, for eksempel flytekraner og flytedokker. Slike innretninger kan føres inn i skipsregisteret på eierens begjæring. Et annet spor finnes i § 36. For norske skip under 15 meter kan eieren få hjemmel gjennom en enklere kunngjøring hos registerføreren, hvis han eller hun har vært eier i minst ti år eller siden skipet ble levert. Domsveien i paragrafen her har ingen slik størrelsesgrense i lovteksten.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i sjøloven →
Gratis vurdering av din sak