§ 292. Hva er et konnossement
- Konnossement er bevis for transportavtalen og for at transportøren har mottatt eller lastet godset.
- Det kan utstedes til bestemt person, til ordre eller til ihendehaveren; navngitt person gir ordrekonnossement som hovedregel.
- For andre innehavere enn senderen er det konnossementet som gjelder, ikke resten av transportavtalen.
§ 292. Konnossement
- som er bevis for en avtale om sjøtransport og for at transportøren har mottatt eller lastet godset, og
- som betegner seg som konnossement eller inneholder en bestemmelse om at transportøren påtar seg bare å utlevere godset mot tilbakelevering av dokumentet.
Konnossement (bill of lading) er et sentralt dokument i sjøfrakt. Det er bevis for at det er inngått en avtale om sjøtransport, og for at transportøren har tatt imot eller lastet godset. Et dokument regnes som konnossement enten fordi det kaller seg det, eller fordi det sier at transportøren bare utleverer godset mot at dokumentet leveres tilbake.
Konnossementet kan utstedes til en bestemt person, til en bestemt person eller ordre, eller til ihendehaveren (den som har dokumentet i hende). Utstedes det til en navngitt person, regnes det likevel som et ordrekonnossement, med mindre det er tatt forbehold med uttrykk som «ikke til ordre» eller lignende.
Tredje ledd har stor praktisk betydning. For alle andre innehavere enn senderen er det konnossementet som bestemmer vilkårene for transporten og utleveringen. Vilkår i transportavtalen som ikke står i konnossementet, kan ikke brukes mot en slik innehaver, med mindre konnossementet viser til dem. En innehaver kan derfor holde seg til dokumentet og trenger ikke lete i avtalen mellom sender og transportør.
Paragrafen er utgangspunktet for en rekke regler i samme kapittel. § 293 definerer gjennomgangskonnossement, § 294 gir avlasteren rett til å kreve konnossement, og § 295 gjelder konnossement som skipsføreren har skrevet under. § 296 lister opp hva et konnossement skal inneholde, blant annet godsets art, transportørens navn og lastehavnen. § 259 handler om kvittering for mottak av godset, og § 297 om manglende opplysninger i konnossementet.
Eksempel: Senderen får utstedt et konnossement til en bestemt kjøper uten noe uttrykk som «ikke til ordre». Dokumentet regnes da som et ordrekonnossement. Kjøperen kan holde seg til det som står i konnossementet, og ikke til andre bestemmelser i transportavtalen som konnossementet ikke viser til.