§ 260. Frakt: når kan transportøren kreve betaling?
- Uten avtale betales gjengs frakt på leveringstiden, og den kan kreves når godset mottas.
- Går godset tapt, faller fraktkravet bort, med noen unntak.
- Forutbetalt frakt skal betales tilbake når kravet faller bort.
§ 260. Frakt
Paragrafen svarer på hvor mye frakt transportøren kan kreve og når. Sier ikke avtalen noe om prisen, skal det betales gjengs frakt, altså vanlig pris, slik den er på tidspunktet godset leveres. Frakten forfaller når godset mottas.
Andre ledd gjelder gods som ikke er i behold ved transportens slutt. Hovedregelen er at transportøren da ikke har krav på frakt. Loven gir noen unntak. Transportøren kan kreve frakt hvis godset gikk tapt på grunn av egen art, mangelfull pakking eller feil fra senderens side. Det samme gjelder hvis transportøren har solgt godset for eierens regning, eller losset, uskadeliggjort eller ødelagt det etter § 291. Paragraf 291 gjelder farlig gods som senderen ikke har opplyst om etter § 257.
Tredje ledd handler om forskuddsbetaling. Har senderen betalt frakt på forhånd, og transportøren ikke har krav på den etter andre ledd, skal beløpet betales tilbake. Eksempel: Senderen har betalt frakten før avreise, og godset går tapt uten at det skyldes senderen. Da må transportøren tilbakebetale.
Paragrafen må ses sammen med reglene rundt. Etter § 256 skal transportøren se etter om godset er godt pakket, og mangelfull pakking kan derfor få betydning for fraktkravet. Etter § 261 kan transportøren kreve erstatning for frakttap hvis senderen trekker seg før transporten er begynt. Etter § 262 skal transportøren utføre transporten med tilbørlig omhu og ta vare på godset, og etter § 264 kan senderen heve avtalen ved vesentlig kontraktsbrudd fra transportørens side.