§ 241. Fondsmøte

Fondsmøtet er stedet der retten og partene går gjennom de sentrale spørsmålene før fondet fordeles. Partene er den som opprettet fondet, saksøkeren i begrensningssøksmålet og de fordringshaverne som har meldt krav. Møtet skal behandle retten til ansvarsbegrensning, hvor stort ansvarsbeløpet er, og hvilke krav som er meldt.

Før møtet lager bestyreren (fondsbestyreren) en innstilling, altså et forslag, om spørsmålene og sender den til partene. Er det ikke oppnevnt bestyrer, gjør retten dette selv.

Hvis ingen protesterer ved slutten av møtet, legger retten innstillingen til grunn for fordelingen, med de endringene som er gjort under møtet. Retten kan utsette behandlingen til et nytt fondsmøte hvis det trengs. Kommer det innsigelser, setter retten en frist for den som protesterer, til å kreve at retten avgjør spørsmålet. Går fristen ut uten at det skjer, regnes innsigelsen som frafalt.

Sammenhengen i kapitlet er slik. § 240 om begrensningssøksmål gjør saksøkeren til part. § 237 sier hva som skal opplyses når et krav meldes. § 238 gjelder krav som ikke er meldt i tide. Uløste tvister går til § 242, der retten avgjør hvem som er saksøker og saksøkt. § 243 gir adgang til foreløpig utbetaling, § 244 sier at retten fordeler fondet ved dom når alle tvister er avgjort, og § 245 gir rettskraftige dommer bindende virkning. § 239 setter vilkår for frigivelse av fondet.

Eksempel: to fordringshavere er uenige om størrelsen på ett krav, og innsigelsen står ved fondsmøtets slutt. Retten setter en frist for den som protesterer, til å kreve rettens avgjørelse. Tar vedkommende ikke grep innen fristen, faller innsigelsen bort, og retten kan legge innstillingen til grunn.