§ 223. Rapporteringsplikt for avgift til HNS-fondet
- Avgiftspliktige til HNS-fondet må føre oversikt over farlig gods og melde tallene til departementet.
- Fristen er som hovedregel 1. februar året etter, men departementet kan sette en annen frist.
- Mottakere av 15 000 tonn i året og mottakere av LNG under avtale har også meldeplikt.
- Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr, og loven gjelder ikke på Svalbard.
§ 223. Rapporteringsplikt
Paragrafen gjør to ting for dem som må betale avgift til HNS-fondet. De må holde regnskap med lasten de har mottatt, og de må melde tallene til departementet. Hvem som er avgiftspliktig, følger av § 222. Den avgiftspliktige noterer hvor mye farlig gods det gjelder og hvilke typer det er. Tallene for hele kalenderåret skal være hos departementet innen 1. februar året etter. Departementet kan sette en annen frist i forskrift.
Loven har to utvidelser. For LNG (flytende naturgass) kan det være inngått en avtale om hvem som har avgiftsplikten, jf. § 222 tredje ledd. Meldeplikten ligger uansett hos den som mottar lasten. Mottakeren må da også oppgi navn og adresse til den som etter avtalen skal betale avgiften. Den andre utvidelsen gjelder mottakere av store mengder. Den som i løpet av et år tar imot 15 000 tonn farlig gods i en norsk havn eller på et annet lossested, har samme plikter. Hvilke godstyper som teller med, følger av § 222 første og annet ledd.
Myndighetene kan etterprøve opplysningene. Papirene som viser hva som er mottatt, må kunne granskes av den myndigheten departementet utpeker. Det gjelder også dokumenter om oppdrag og interessefellesskap etter § 222 tredje og fjerde ledd. De meldepliktige, og de som er involvert i slike oppdrag eller fellesskap, må hjelpe til, svare på spørsmål og levere kopier når myndigheten ber om det.
Departementet kan i forskrift kreve at opptegnelser og dokumenter oppbevares i et visst antall år. Det kan også gi utfyllende regler og unntak. Et foretak kan få overtredelsesgebyr (en økonomisk reaksjon fra forvaltningen) hvis foretaket eller noen som handlet på vegne av det, bryter reglene. Gebyr kan gis selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Paragrafen gjelder ikke på Svalbard, men Kongen kan gi forskrifter om bruk der.
I rekkefølgen i loven sier § 222 hvem som betaler avgift, mens denne paragrafen sier hvordan mengdene meldes inn. Foran står § 221 om HNS-fondet, og etter kommer § 224 om norske domstolers kompetanse. Eksempel: en mottaker av farlig gods fører gjennom året oversikt over hver last. Etter nyttår sender mottakeren en samlet oppgave til departementet innen fristen.