§ 142. Hjemsending av sjømenn og transport av askeurner
- Føreren må ta med sjømenn konsulen skal sende hjem, innenfor rammer Kongen setter.
- Askeurner og eiendeler etter døde sjømenn tas med uten betaling når det ikke volder ulempe.
- Kongen kan utvide ordningen til utenlandske sjømenn ved gjensidighet.
§ 142. Hjemsending av sjømenn m m
Paragrafen pålegger skipsføreren å ta med sjømenn som konsulen har ansvar for å sende hjem. Føreren tar dem med til bestemmelsesstedet eller til en havn skipet anløper underveis. Plikten gjelder likevel bare for så mange og på de vilkårene som Kongen bestemmer.
Føreren har også en plikt til å ta med askeurner og personlige eiendeler etter sjømenn som er døde. Det skjer uten godtgjørelse, men bare når det ikke volder ulempe. Kravet gjelder for sjømenn som var norske statsborgere eller hadde bosted i Norge.
Andre ledd åpner for at Kongen kan utvide ordningen til utenlandske sjømenn, deres askeurner og eiendeler, hvis det er gjensidighet. Det betyr at det andre landet må behandle norske sjømenn tilsvarende.
Paragrafen står blant reglene om hva skipsføreren skal gjøre i tjenesten. § 137 gir fullmakt til å inngå avtaler på rederens vegne, og § 139 sier at føreren ikke hefter personlig for slike avtaler. § 138 gjelder omsorg for lasten, § 140 gjelder erstatning for skade ved feil eller forsømmelse, og § 141 gjelder regnskapsplikt overfor rederen. § 143 og § 144 handler om alkohol og rusmidler, og § 145 om alkotest.
Eksempel: En sjømann som konsulen skal sørge for å sende hjem, kommer om bord. Føreren må ta ham eller henne med til bestemmelsesstedet eller til en havn skipet anløper, men bare i det antallet og på de vilkårene Kongen har fastsatt.