§ 145. Alkotest, utåndingsprøve og blodprøve på sjøen

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Politiet kan ta blåseprøve av mistenkte, av innblandede i ulykker og ved kontroll av skipstrafikken.
Positiv prøve kan gi utåndingsprøve, blodprøve og legeundersøkelse.
Den som nekter å blåse, skal som hovedregel føres til de andre undersøkelsene.
Kongen kan gi nærmere regler.

Lovteksten ordrett

§ 145. Alkotest, utåndingsprøve, blodprøve

Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) av en person

som det er grunn til å tro at har overtrådt bestemmelsene i §§ 143 og 144;
som med eller uten egen skyld er innblandet i en ulykke;
når det blir krevd som ledd i kontroll av skipstrafikken.

Dersom resultatet av alkotesten eller andre forhold gir grunn til å tro at bestemmelsene i §§ 143 eller 144 er overtrådt, kan politiet fremstille vedkommende for utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted for den som nekter å medvirke til alkotest.

Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve kan tas av lege, offentlig godkjent sykepleier eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller når andre særlige grunner taler for det.

Kongen gir nærmere bestemmelser om undersøkelser som nevnt i paragrafen her.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 145

Hva betyr dette?

Paragrafen gir politiet verktøyene for å avklare om noen har vært påvirket på sjøen. Første steg er en alkotest, altså en rask blåseprøve på stedet. Politiet kan ta den av en person som mistenkes for å ha brutt forbudene i §§ 143 og 144, av en som har vært innblandet i en ulykke, og av en som kontrolleres i vanlig skipstrafikk. Skyld spiller ingen rolle for ulykkesgruppen.

Kommer blåseprøven ut positivt, eller gir andre forhold mistanke, kan politiet føre personen videre til en utåndingsprøve, en blodprøve og en legeundersøkelse. Nekter noen å blåse, skal politiet som hovedregel ta vedkommende med til de andre undersøkelsene. Politiet tar selv utåndingsprøven. Blodprøven kan tas av lege, sykepleier med offentlig godkjenning eller bioingeniør. Legeundersøkelsen brukes når det er mistanke om andre rusmidler enn alkohol, eller når andre særlige forhold tilsier det. Kongen kan gi utfyllende regler.

Prøvene er bevisverktøyet for forbudene i §§ 143 og 144. § 143 setter en grense på 0,2 promille i blodet eller 0,1 milligram per liter utåndingsluft for skip på 15 meter eller mer. Forbudet gjelder også andre berusende eller bedøvende midler og den som har sikkerhetskritiske oppgaver, som los. § 143 forbyr dessuten å drikke de første seks timene etter tjenesten hvis politietterforskning er ventet, men ikke etter at prøve er tatt. § 144 gjelder den som fører skip i næring og krever avhold i tjenestetiden og åtte timer før. Begge kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Eksempel: Etter en kollisjon kan politiet teste personer som var innblandet på begge skip, selv om ingen viser tegn til rus. Hvem som hadde skylden er uten betydning for retten til å teste. Alkotesten er første trinn og leder til de videre undersøkelsene først når det er mistanke.

Paragrafen er også nevnt i § 479, som har overskriften «Tiltak for å fremskaffe opplysninger».

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →