§ 111. Partredernes plikt til å dekke rederiets utgifter
- Hver partreder må bidra til utgiftene i forhold til sin andel.
- Den som ikke betaler, må erstatte utlegget med rente.
- Den som har lagt ut, har sikkerhet i misligholderens utbytte.
- Bestyrende reder kan bli bedt om å utbetale utbyttet til dekning av kravet.
§ 111. Partredernes tilskuddsplikt
Paragrafen sier at hver partreder må være med og betale for driften av rederiet. Utgiftene deles etter størrelsen på hver enkelts andel. Den som eier mest, betaler mest. Regelen gjør at ingen deltaker kan la de andre bære kostnadene alene.
Betaler en partreder ikke etter at han har fått krav om det, kan bestyrende reder eller en annen partreder legge ut for ham. Den som ikke betalte, skal da erstatte utlegget og betale rente. Rentesatsen følger loven om renter ved forsinket betaling. Eksempel: En partreder unnlater å betale sin del av en regning, og bestyrende reder dekker den. Bestyrende reder kan da kreve pengene tilbake fra partrederen, med rente.
Den som har lagt ut, får en særlig sikkerhet. Han kan ta dekning i den delen av utbyttet som tilfaller den som misligholdt. Han kan kreve at bestyrende reder betaler ut så mye av dette utbyttet som trengs for å dekke kravet.
Paragrafen har flere naboer. § 112 fordeler gevinst og tap etter andel, altså etter samme målestokk som bidragsplikten. § 110 gir regnskapet, som viser hva utgiftene har vært. § 107 og § 108 gjelder møter og avstemninger der slike utgifter kan diskuteres. § 113 og § 114 handler om overdragelse av part og medredernes innløsningsrett. Etter § 115 trer en erverver straks inn i selgerens rettigheter og forpliktelser overfor medrederne. § 109 gjelder oppsigelse av bestyrende reder.