§ 68. Ansattes styrerett i konsern og føderative samvirke
- Ansatte i konsernet kan regnes som ansatte i foretaket ved bruk av § 67.
- Det skjer ved skriftlig avtale, eller ved at Kongen fastsetter det etter søknad.
- Ordningen gjelder også grupper av foretak og føderativt samvirke.
- Kongen kan begrense den til deler av konsernet eller gruppen.
§ 68. Rett for tilsette til å velje styremedlemmar i konsern og føderative samvirke
Paragrafen gjør at ansatte i hele konsernet kan telle som ansatte i foretaket når § 67 brukes. Loven regner altså ikke bare de ansatte i selve foretaket. Det gir ansatte i konsern og i grupper av foretak mulighet for styrerepresentasjon selv om det enkelte foretaket ikke har mange nok ansatte alene. Hva som er mange nok, avhenger av terskelene i § 67.
Det finnes to veier. Den ene er en skriftlig avtale mellom konsernet og enten et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som dekker flertallet i konsernet. Den andre gjelder når det ikke finnes avtale: Da kan Kongen etter søknad avgjøre at de ansatte skal regnes med. Søknaden kan komme fra konsernet, fra et flertall av de ansatte eller fra fagforeningene. Avtaleveien går foran, og Kongen kommer først inn når avtale mangler.
Tredje ledd utvider ordningen til grupper av foretak som henger sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse. Føderativt samvirke er nevnt uttrykkelig. Fjerde ledd lar Kongen begrense paragrafen til deler av et konsern eller en slik gruppe.
Eksempel: Et datterforetak har få ansatte selv, men konsernet har mange. Inngår konsernet og et flertall av de ansatte skriftlig avtale, regnes alle konsernets ansatte som ansatte i datterforetaket ved bruk av § 67.
Reglene i nabolaget bygger videre på dette. Kjønnskravet i § 69 regner antall ansatte på samme måte som § 67. Kravene til ansattvalgte styremedlemmer står i § 69a. Tjenestetid og avgang, § 70 og § 71, viser tilbake hit.