§ 53. Flertallskrav ved vedtak og valg på årsmøtet

Et vanlig vedtak i årsmøtet krever flertall av de stemmene som er avgitt. Lov eller vedtekter kan sette andre krav. Blanke stemmer regnes som om de ikke var avgitt, så de teller ikke med når flertallet skal finnes. Ved stemmelikhet gjelder det møteleder slutter seg til, selv om møteleder ikke selv har stemmerett.

Ved valg eller ansettelse er den som får flest stemmer, valgt eller ansatt. Det holder altså med flest stemmer, ikke over halvparten. Årsmøtet kan på forhånd bestemme at det skal stemmes på nytt hvis ingen får flertall av de avgitte stemmene. Er det likt, avgjøres det ved loddtrekning.

Vedtektene kan sette andre vedtakskrav enn de paragrafen legger opp til, og gi andre regler om stemmelikhet og blanke stemmer. Paragrafen er dermed en standardløsning som foretaket kan tilpasse.

Eksempel: I en avstemning gis seks stemmer for, fem mot og to blanke. De blanke regnes som ikke avgitt, og forslaget får flertall. Står det derimot fem mot fem, går utfallet den veien møteleder slutter seg til.

Lovens egen skjerping står i § 54: vedtektsendring krever to tredeler av de avgitte stemmene, og vedtektene kan sette strengere krav. Grensen mot misbruk står i § 55, hvor flertallet ikke kan fatte vedtak som gir noen en urimelig fordel til skade for andre medlemmer eller foretaket. Et vedtak som er i strid med loven eller vedtektene, kan angripes ved søksmål etter § 56, og søksmålet må reises innen tre måneder (§ 57).