§ 4. Føderativt samvirke: primær- og sekundærsamvirke
- Et sekundærsamvirke og to eller flere primærsamvirke utgjør et føderativt samvirke.
- Sekundærsamvirke er foretak der samvirkeforetak er alle medlemmene eller har avgjørende innflytelse.
- Et sekundærsamvirke som medlem i et annet regnes som primærsamvirke i det forholdet.
§ 4. Føderativt samvirke
Paragrafen definerer tre begreper som loven bruker senere: føderativt samvirke, sekundærsamvirke og primærsamvirke. Et føderativt samvirke er en sammenslutning. Den består av ett sekundærsamvirke og to eller flere primærsamvirke som hører sammen med det.
Skillet mellom primær og sekundær avgjøres av hvem medlemmene er. Et samvirkeforetak er sekundærsamvirke hvis alle medlemmene selv er samvirkeforetak. Det er det også hvis de medlemmene som er samvirkeforetak, har avgjørende innflytelse. Alle andre samvirkeforetak er primærsamvirke. Definisjonen er altså ikke knyttet til størrelse eller bransje, men til eierstrukturen.
Det tredje leddet håndterer et spesielt tilfelle. Et sekundærsamvirke kan selv være medlem i et annet sekundærsamvirke. I forholdet mellom disse to regnes det første som et primærsamvirke. Rollene avgjøres for hvert enkelt forhold.
Eksempel: Flere lokale samvirkeforetak eier sammen et felles foretak. De lokale er primærsamvirke, og det felles er sekundærsamvirke. Til sammen utgjør de et føderativt samvirke. Eier det felles foretaket igjen en andel i et enda høyere samvirkeforetak, regnes det i det forholdet som primærsamvirke.
Vedtektene til et primærsamvirke kan for eksempel gi styret i sekundærsamvirket rett til å kalle inn til ekstraordinært årsmøte, og i sekundærsamvirke kan stemmene på årsmøtet fordeles etter antall medlemmer eller geografisk tilhørighet i primærsamvirkene. Slike særregler forutsetter at man først vet hvilken type foretak det er snakk om.
Paragrafen står blant de innledende reglene. § 1 sier at loven gjelder for samvirkeforetak, og etter § 2 kan lovens regler fravikes når loven selv sier det eller det følger av sammenhengen. § 3 slår fast at medlemmene ikke hefter overfor kreditorene for foretakets gjeld. § 5 definerer konsern med morforetak og datterforetak, som er en annen form for tilknytning enn den her. § 6 gjelder elektronisk kommunikasjon, § 6a møter og § 7 beregning av frister. Det finnes også en henvisning hit fra § 1.