§ 1. Hva er et samvirkeforetak? Lovens virkeområde

Samvirkelova·LOV-2007-06-29-81
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 1. Verkeområde

(1) Lova gjeld for samvirkeforetak.
(2) Med samvirkeforetak er meint ei samanslutning som har til hovudformål å fremje dei økonomiske interessene til medlemmane gjennom deira deltaking i verksemda som avtakarar, leverandørar eller på annan liknande måte, og der
  1. avkastinga, bortsett frå ei normal forrenting av innskoten kapital, anten blir ståande i verksemda eller fordelt mellom medlemmane på grunnlag av deira andel i omsetninga med samanslutninga, og
  2. ikkje nokon av medlemmane har personleg ansvar for skyldnadene til samanslutninga, udelt eller for delar som til saman utgjer dei samla skyldnadene.
(3) Eit samvirkeforetak ligg også føre dersom interessene til medlemmane som nemnt i andre ledd, blir fremja gjennom deira omsetning med eit foretak som samvirkeforetaket eig åleine eller saman med andre samvirkeforetak, medrekna eit sekundærsamvirke etter § 4 andre ledd. Det same gjeld dersom interessene til medlemmane blir fremja gjennom deira omsetning med eit foretak som sekundærsamvirket eig åleine. Kongen kan ved enkeltvedtak i særlege tilfelle godkjenne at det ligg føre eit samvirkeforetak også om interessene til medlemmane blir fremja gjennom deira omsetning med andre samanslutningar enn dei som er nemnde i dette leddet.
(4) Lova gjeld ikkje for:
  1. aksjeselskap
  2. allmennaksjeselskap
  3. bustadbyggjelag
  4. burettslag
  5. gjensidige forsikringsselskap
  6. dottersamvirkeforetak.
Kilde: Lovdata — Samvirkelova § 1
Hva betyr dette?

Denne paragrafen avgjør hvem loven gjelder for, og hva som regnes som et samvirkeforetak. Første ledd sier bare at loven gjelder samvirkeforetak. Andre ledd gir selve definisjonen, og den har tre deler som alle må være til stede. For det første skal foretaket først og fremst styrke økonomien til medlemmene, ved at de bruker det som kunder, leverandører eller på lignende måte. For det andre skal overskuddet enten bli i virksomheten eller deles ut etter hvor mye hvert medlem har handlet med foretaket. Bare en vanlig rente på innskutt kapital er unntatt fra dette. For det tredje kan ingen av medlemmene være personlig ansvarlige for foretakets gjeld.

Tredje ledd utvider ordningen. Det kan også være et samvirkeforetak når medlemmene fremmer interessene sine gjennom handel med et datterforetak. Datterforetaket kan eies av samvirket alene eller sammen med andre samvirkeforetak. Det gjelder også et sekundærsamvirke, det vil si et samvirke der medlemmene selv er samvirkeforetak (se § 4). Sekundærsamvirket kan eie datterforetaket alene. I tillegg kan Kongen i særlige tilfeller godkjenne et samvirkeforetak der medlemmene handler med andre sammenslutninger enn de nevnte. Slik godkjenning gis ved enkeltvedtak.

Fjerde ledd trekker ut noen foretaksformer som loven ikke gjelder for, blant annet aksjeselskap, borettslag og gjensidige forsikringsselskap. Dottersamvirkeforetak står også på lista.

Paragrafen står først i en rekke innledende regler. Etter § 2 kan lovens regler fravikes bare når loven selv åpner for det, eller når det følger av sammenhengen. Ansvarskravet i definisjonen henger sammen med § 3, som slår fast at medlemmene ikke hefter overfor kreditorene for foretakets gjeld. Sekundærsamvirke får nærmere omtale i § 4. Ifølge den paragrafen er et samvirke et sekundærsamvirke hvis alle medlemmene er samvirkeforetak, eller hvis de medlemmene som er samvirkeforetak, har avgjørende innflytelse. Et sekundærsamvirke sammen med minst to primærsamvirke utgjør et føderativt samvirke. Et sekundærsamvirke som er medlem i et annet, regnes som primærsamvirke i forholdet mellom dem. Videre gir § 5 en definisjon av konsern, § 6 og § 6a omtaler elektronisk kommunikasjon og hva et møte er, og § 7 gir regler om hvordan fristene regnes ut.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i samvirkelova →
Gratis vurdering av din sak