§ 143. Tingrettens beslutning om tvangsoppløsning av samvirkeforetak

Paragrafen beskriver siste trinn før tvangsoppløsning. Har foretaket ikke overholdt fristen i den kunngjorte varslingen etter § 142, skal Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret gi tingretten beskjed. Tingretten skal da, uten nytt varsel til foretaket, beslutte at foretaket er oppløst etter § 141. Det gjelder likevel ikke hvis årsmøtet allerede har vedtatt oppløsning. Beslutningen har samme virkning som en beslutning om åpning av konkurs etter kapittel VIII i konkursloven.

Loven har en sikkerhetsventil. Når vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan Kongen av eget tiltak bestemme at foretaket kan drive videre og at saken ikke sendes til tingretten. Foretaket får da en ny frist før tvangsoppløsningen gjennomføres. I så fall skal Kongen samtidig bestemme at foretaket betaler en løpende tvangsmulkt (et økonomisk press som løper til forholdet er rettet) til staten, fra en fastsatt frist og fram til forholdet er i orden.

Paragrafen er siste ledd i en kjede. Først kommer § 141, som sier når tvangsoppløsning kan bli aktuelt. Så kommer § 142, med varsel og en måneds frist, og deretter en kunngjøring med kortere frist på fire uker. Holdes heller ikke den, kommer § 143. Etter tingrettens beslutning avvikles foretaket etter § 144, etter konkursloven og dekningsloven. Til forskjell fra § 140, der tingretten overtar en avvikling som allerede pågår, handler denne paragrafen om oppløsning som følge av manglende retting.

Eksempel: Et foretak har fått varsel og deretter kunngjøring med ny frist, men har ikke rettet forholdet. Registeret varsler tingretten. Årsmøtet har ikke vedtatt oppløsning, så retten beslutter oppløsning uten ytterligere varsel til foretaket.