§ 11-1. Erstatningsansvar for revisor og revisjonsselskap

Revisorloven·LOV-2020-11-20-128

Kort oppsummert

Oppdragsansvarlig revisor må erstatte skade som er voldt med vilje eller ved uaktsomhet.
Et revisjonsselskap er solidarisk ansvarlig når oppdraget ble utført på vegne av selskapet.
Retten kan sette ned erstatningen hvis den blir urimelig tung.
Skadens størrelse, økonomi, forsikring og skyld inngår i vurderingen.

Lovteksten ordrett

§ 11-1. Erstatningsansvar

(1) En oppdragsansvarlig revisor plikter å erstatte skade som denne forsettlig eller uaktsomt har voldt under utførelsen av sitt oppdrag. Et revisjonsselskap er solidarisk ansvarlig med en oppdragsansvarlig revisor som har utført oppdraget på dets vegne.

(2) Erstatningsansvar etter første ledd kan lempes når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold, ansvarsfordelingen mellom revisor og den revidertes organer og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige. Det samme gjelder når det i særlige tilfeller er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden.

Kilde: Lovdata — Revisorloven § 11-1

Hva betyr dette?

Paragrafen sier når en revisor må betale erstatning (penger som dekker et økonomisk tap) for skade som er voldt under revisjonsoppdraget. Ansvaret rammer den oppdragsansvarlige revisoren, altså personen som har hovedansvaret for oppdraget. Vilkåret er skyld. Revisoren må enten ha gjort noe med vilje (forsett) eller ha vært uaktsom, det vil si ikke ha vist den aktsomheten som kan forventes. Uten en av disse formene for skyld gir ikke første ledd grunnlag for erstatning.

Er oppdraget utført på vegne av et revisjonsselskap, blir selskapet solidarisk ansvarlig sammen med revisoren. Solidarisk ansvar (felles ansvar) betyr at den skadelidte kan kreve hele erstatningen fra hver av dem. Den skadelidte trenger altså ikke å forholde seg bare til enkeltpersonen.

Andre ledd gir domstolen adgang til å sette ned erstatningen (lempe den). Det kan skje når ansvaret ville bli urimelig tungt å bære for den ansvarlige. Retten ser på helheten. Blant hensynene er hvor stor skaden er, hva den ansvarlige har økonomi til, om det finnes forsikring eller mulighet for å tegne det, og hvor alvorlig skylden er. Retten ser også på hvordan ansvaret fordeles mellom revisor og den revidertes egne organer.

Lempning kan også skje i særlige tilfeller hvor det er rimelig at den skadelidte selv bærer hele eller deler av tapet. Bestemmelsen har ingen tallgrenser eller faste satser for lempning. Det er en skjønnsmessig helhetsvurdering, der retten veier momentene mot hverandre, og utfallet i en konkret sak avhenger av hvordan momentene slår ut sammen.

Eksempel: En oppdragsansvarlig revisor gjør en uaktsom feil som volder en skadelidt tap. Revisoren er erstatningsansvarlig, og revisjonsselskapet oppdraget ble utført på vegne av, hefter solidarisk. Hvis erstatningen ville bli urimelig tung for revisoren, kan retten vurdere å sette den ned.

Den regulerer både den enkelte revisorens ansvar og selskapets solidariske ansvar. Lempningsreglene i andre ledd gjelder ansvaret etter første ledd, og dermed begge deler.

Hele loven

Alle §§ i revisorloven →