§ 12-1. Revisjonsforordningen som norsk lov

Paragrafen gjør en EU-forordning til norsk lov. Forordningen har nummer 537/2014 og stiller særlige krav til revisjon av foretak av allmenn interesse. Loven kaller den «revisjonsforordningen». Den gjelder som lov i Norge gjennom EØS-avtalen, med de justeringene som protokoll 1 og resten av avtalen krever. Bestemmelsen er dermed selve porten som slipper forordningens regler inn i norsk rett.

Andre ledd gjelder hvordan henvisningene til forordningen skal leses. Når loven viser til revisjonsforordningen, menes den slik den til enhver tid lyder. Det tar høyde for at forordningen kan bli endret, enten gjennom EØS-avtalen eller ved forskrift fra departementet. Henvisningene i lovens øvrige paragrafer følger derfor med når teksten justeres.

Tredje ledd gir departementet to fullmakter. Departementet kan gi utfyllende forskrifter til paragrafen. Det kan også i forskrift endre bestemmelsene i forordningen slik de gjelder i Norge, og gjøre unntak fra dem. Fullmakten er knyttet til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Forordningen er grunnlaget for resten av kapitlet, og flere paragrafer knytter seg til bestemte artikler. § 12-2 gjør Finanstilsynet til nasjonal tilsynsmyndighet etter artikkel 20. § 12-3 lar Finanstilsynet frita et revisjonsforetak fra honorarkravet i artikkel 4 nr. 2 i inntil to år, når særlige grunner foreligger. § 12-4 gir revisor adgang til å utføre visse skattetjenester på vilkårene i artikkel 5 nr. 3, uten hinder av artikkel 5 nr. 1.

Kapitlet har flere bestemmelser ved siden av selve gjennomføringen. § 12-4a forbyr en revisor som attesterer bærekraftsrapportering å levere visse tjenester til foretaket. § 12-4b handler om uregelmessigheter: mistenker revisor misligheter i bærekraftsrapporteringen, skal foretaket varsles og oppfordres til å undersøke saken. § 12-5 setter en karensperiode (ventetid) på to år før overgang til ledende stilling hos den reviderte. § 12-6 krever at revisjonsforetak fra land utenfor EØS i visse tilfeller registreres hos Finanstilsynet. § 2-1, om revisjonsplikt og adgangen til å si opp revisor, viser til denne paragrafen.