§ 60. Fastsettelse av reintall

Paragrafen krever at bruksreglene fastsetter et øvre reintall for hver sommersiida, altså hvor mange rein siidaen maksimalt kan ha. Tallet skal bygge på hvor mye beite siidaen faktisk disponerer, og bruksreglene skal forklare de drifts- og beitefaglige vurderingene som ligger bak tallet som velges. Der det trengs for å sikre en forsvarlig bruk av vinterbeitene, kan det i tillegg fastsettes egne reintall for de ulike vintersiidaene, og en vintersiida eller annen gruppering kan selv be om å få fastsatt et eget tall. Det kan også fastsettes et øvre reintall for den enkelte siidaandel, ikke bare for siidaen som helhet. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser om hvordan reintall skal fastsettes, og disse kan begrenses til å gjelde bestemte distrikter eller områder.

I praksis er reintallet et av de viktigste verktøyene loven har for å hindre overbeite: ved å knytte det øvre reintallet til beitegrunnlaget, skal reglene sikre at antall rein står i forhold til hvor mye mat naturen faktisk kan gi. Overstiger antallet rein i siidaen det fastsatte tallet, utløser dette plikten til å utarbeide en reduksjonsplan etter § 60a.

Reintallet fastsettes som en del av bruksreglene etter § 57, og skal etter § 58 utarbeides i samarbeid med siidaene det gjelder. Går siidaen over det fastsatte reintallet, må det gjennomføres en reduksjon etter reglene i § 60a. Reintallet henger også sammen med beitebruksreglene og eventuelle beitetider fastsatt av statsforvalteren etter § 61, siden alle disse reglene til sammen skal sikre en bærekraftig utnytting av beitene. § 11 viser til denne paragrafen i forbindelse med etablering av en ny siidaandel.