§ 59. Regler om beitebruk

Paragrafen krever at distriktets bruksregler inneholder egne regler om beitebruk, altså hvordan beiteareal fordeles og brukes gjennom året. Formålet er å sikre at reineierne har tilgang til de beitene driften faktisk trenger, som kalvingsland, flytteleier og paringsområder, og reglene skal bygge på hvordan området tradisjonelt har vært brukt, ikke på nye, tilfeldige inndelinger. Samtidig skal reglene fremme en fornuftig bruksordning for distriktet som helhet. Har en siida rettigheter til bestemte beiter på et eget, særskilt rettsgrunnlag - for eksempel en avtale - kan beitebruksreglene ikke gå på tvers av dette.

I praksis skal reglene også fastsette beitetider, altså når de ulike beiteområdene kan brukes, med mindre statsforvalteren allerede har fastsatt slike tider etter § 61. Brytes reglene om beitebruk, kan det føre til tiltak etter kapittel 11 i loven, som gir grunnlag for reaksjoner mot regelbrudd i reindriften.

Beitebruksreglene er en del av bruksreglene som skal fastsettes etter § 57, og de skal utarbeides i samarbeid med distriktets siidaer på samme måte som reglene om reintall, jf. § 58. Reintallet som fastsettes etter § 60, og en eventuell reduksjon av det etter § 60a, henger tett sammen med hvor mye beitene faktisk tåler, som er nettopp det beitebruksreglene skal regulere. Beitetidene som er nevnt her, kan også fastsettes direkte av statsforvalteren etter § 61, og reglene må for øvrig ses i sammenheng med distriktsplanen etter § 62 og adgangen til jordskifterettslig avklaring etter § 62a.