§ 7-30b. Transaksjoner med nærstående parter i noten

Regnskapsloven·LOV-1998-07-17-56

Kort oppsummert

Vesentlige transaksjoner med nærstående parter skal oppgis med beløp og en beskrivelse av forholdet.
Transaksjoner internt i konsernet kan utelates i konsernregnskapet.
Like transaksjoner kan samles etter type, hvis ikke enkeltopplysninger er nødvendige.
Departementet kan definere nærstående parter i forskrift.

Lovteksten ordrett

§ 7-30b. Transaksjoner med nærstående parter

(1) Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Opplysningene skal omfatte transaksjonenes beløp, en beskrivelse av hva slags forhold det er mellom selskapet og den nærstående part, samt andre opplysninger om transaksjonene som er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges og konsernets stilling.

(2) Transaksjoner mellom konsoliderte foretak kan unnlates opplyst i konsernregnskapet. Transaksjoner mellom heleide konsoliderte foretak kan unnlates opplyst i selskapsregnskapet dersom selskapet er unntatt fra dokumentasjonsplikten etter skatteforvaltningsloven § 8-9 annet ledd.

(3) Opplysninger om individuelle transaksjoner etter første ledd kan grupperes etter typen av transaksjoner, med mindre særskilte opplysninger er nødvendige for å forstå virkningene av transaksjonene for den regnskapspliktiges og konsernets stilling.

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om definisjonen av nærstående parter og bestemmelser om at regnskapspliktige som direkte eller indirekte eies helt eller delvis av offentlig myndighet, kan unnlate å gi opplysninger som kreves etter første ledd.

Kilde: Lovdata — Regnskapsloven § 7-30b

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder avtaler og oppgjør mellom selskapet og parter som står det nær. Slike transaksjoner skal fram i noten når de er vesentlige. Noten må vise hvor store beløp det dreier seg om, hva slags tilknytning motparten har til selskapet, og det øvrige leseren trenger for å bedømme hvilken betydning transaksjonene har for selskapet og for konsernet. Målet er at leseren skal forstå selskapets stilling også når partene har nær tilknytning til hverandre. Selve definisjonen av nærstående parter står ikke i paragrafen. Departementet kan gi den i forskrift. Fjerde ledd åpner også for at regnskapspliktige som eies helt eller delvis av det offentlige, kan slippe visse av opplysningene.

Loven gir tre lettelser. Mellom foretak som regnskapsføres samlet i et konsern, kan transaksjonene utelates i konsernregnskapet. Mellom heleide foretak i konsernet kan de også utelates i selskapsregnskapet, men bare når selskapet oppfyller vilkåret om unntak i skatteforvaltningsloven § 8-9 annet ledd. Den paragrafen handler om selskapsmelding for selskaper med deltakerfastsetting, så vilkåret må avgjøres etter skattereglene. Til slutt kan mange enkelttransaksjoner samles etter type. Samlingen holder ikke hvis leseren trenger særskilte tall for å forstå virkningen av en bestemt transaksjon.

Paragrafen ligger blant noteplikter som gjelder ledelsen og andre i nærheten av selskapet. § 7-31 og § 7-31b krever tall for ytelser til ledende personer, og § 7-32 gjelder lån og sikkerhetsstillelse til blant andre daglig leder og styreleder. Det er egne plikter ved siden av denne. Naboparagrafene § 7-28 og § 7-29 gjelder forpliktelser som ikke er regnskapsført, mens § 7-30 og § 7-30a tar opp årsverk og tjenestepensjon. § 3-1, som gjelder plikten til å utarbeide årsregnskap, viser hit.

Eksempel: Et selskap har handlet med en nærstående part. Noten må da oppgi beløpet og forklare forholdet mellom partene. Har selskapet mange like handler med samme part, kan de samles under én type, med mindre en av dem må forklares for seg.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i regnskapsloven →