§ 4A-8. Overføring til enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå

Paragrafen sier når en pasient kan flyttes til enheten med særlig høyt sikkerhetsnivå, som er den mest sikrede delen av en regional sikkerhetsavdeling. Det er den faglig ansvarlige som avgjør, og bare i særskilte tilfeller. Det må være en særlig risiko for at pasienten rømmer, tar gisler, utøver alvorlig vold eller går til angrep på seg selv, medpasienter eller personell.

Ved vurderingen skal to ting veies mot hverandre: hvor sannsynlig det er at noe skjer, og hvor alvorlige følgene ville bli. Overføringen må dessuten stå i rimelig forhold til det som er nødvendig for sikkerheten. Det holder ikke med en alminnelig risiko; loven krever en særlig risiko og en avveining.

Før vedtaket treffes, må faglig ansvarlig hente inn politiets vurdering av sikkerheten. Det samme gjelder når pasienten senere skal flyttes tilbake til et lavere sikkerhetsnivå. Vedtaket skrives ned og begrunnes, og det kan bare gjelde i inntil seks måneder om gangen. Skal pasienten bli, må det fattes et nytt vedtak om forlengelse.

Pasienten eller de nærmeste pårørende kan klage til kontrollkommisjonen, også over en forlengelse. Klagen stanser ikke overføringen: vedtaket kan settes i verk mens klagesaken pågår.

Paragrafen er porten inn til de strengeste reglene i kapittelet. Etter overføringen gjelder blant annet at pasienten alltid skal undersøkes ved overføringen og før og etter utganger, og at kontakten med omverdenen er begrenset på bestemte måter. Personer som skal arbeide i enheten, er underlagt vandelskontroll, og alle som skal inn og ut, må gjennom metalldetektor og kan bli visitert. Departementet kan gi forskrifter om vilkårene for overføring og om sikkerhetstiltakene i §§ 4a-10 til 4a-13.