§ 4A-4. Undersøkelse av pasientens kropp, rom og eiendeler i sikkerhetsavdeling

Paragrafen regulerer tre nivåer av undersøkelse i en regional sikkerhetsavdeling. Det første er rutinekontroll. Når pasienten legges inn, og hver gang pasienten har vært utenfor avdelingen, kan personalet kontrollere kropp, rom og eiendeler uten at det finnes noen konkret mistanke. Poenget er å hindre smugling av for eksempel rusmidler, farlige gjenstander eller mobiltelefon. Kontrollen kan skje med teknisk utstyr, med hund eller ved kroppsvisitasjon.

Det andre nivået er undersøkelse på mistanke. Hvis det er grunn til å tro at slike gjenstander eller stoffer finnes i avdelingen eller vil bli forsøkt smuglet inn, kan den faglig ansvarlige vedta en tilsvarende undersøkelse. Dette er et tillegg til rutinekontrollen.

Det tredje nivået er det mest inngripende. Er det begrunnet og sterk mistanke om at pasienten skjuler noe inne i kroppen, kan faglig ansvarlig vedta kroppslig undersøkelse eller et annet tiltak for å få det ut. Slike tiltak kan bare utføres av helsepersonell. Vedtak om undersøkelse på nivå to og tre skal skrives ned og begrunnes, og pasienten eller de nærmeste pårørende kan klage til kontrollkommisjonen.

Paragrafen gjelder i hele den regionale sikkerhetsavdelingen, ikke bare i enheten med særlig høyt sikkerhetsnivå. Kontroll av personer som går inn og ut av avdelingen, er regulert for seg i § 4a-5. Kapittel 4 gjelder ellers så langt det passer, med unntak av § 4-6. Paragrafen er dessuten pekt på både av § 4-2, «Vern om personlig integritet», og av § 4a-3.

Eksempel: En pasient kommer tilbake til avdelingen etter et opphold utenfor. Personalet kan da kontrollere kropp og eiendeler som rutine. Får de i tillegg grunn til å tro at pasienten har med seg en mobiltelefon, kan faglig ansvarlig vedta en videre undersøkelse, og pasienten kan klage på vedtaket.