§ 4A-2. Hvor gjelder reglene om regionale sikkerhetsavdelinger

Paragrafen avgjør hvor reglene i kapittel 4 A gjelder. Utgangspunktet er regionale sikkerhetsavdelinger, inkludert enheten med særlig høyt sikkerhetsnivå inni dem. Noen av reglene, fra § 4a-8 til § 4a-14, gjelder derimot bare i den strengeste enheten.

Loven forklarer også to begreper. En regional sikkerhetsavdeling er en avdeling som utreder og behandler pasienter på regionalt nivå. Pasientene har en alvorlig sinnslidelse, eller det er mistanke om det, og det er en reell fare for alvorlig vold. En enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå er en del av en slik avdeling. Den tar imot pasienter der faren for rømning, gisseltaking, vold eller angrep på pasienten selv, medpasienter eller ansatte krever ekstra sterk sikring.

Departementet avgjør om en regional sikkerhetsavdeling skal få en slik enhet. Det er altså ikke opp til hver avdeling å opprette den selv.

Reglene i kapittelet bygger på et formål: å sikre pasienter, medpasienter og ansatte og å ivareta samfunnsvernet. Flere av reglene gjelder for hele sikkerhetsavdelingen. Det gjelder blant annet kontroll av rom og eiendeler, kontroll av alle som kommer og går og pasientens kontakt med omverdenen.

For enheten med høyeste nivå gir § 4a-8 adgang til å overføre en pasient dit. Den faglig ansvarlige vedtar overføringen for høyst seks måneder om gangen, og pasienten eller nærmeste pårørende kan klage til kontrollkommisjonen. Faglig ansvarlig skal hente inn politiets vurdering av sikkerheten før vedtaket. Overføringen kan gjennomføres selv om vedtaket er påklaget. Har pasienten først kommet dit, kan bare faglig ansvarlig unntaksvis gi lettelser i noen av tiltakene.