§ 31-9. Myndighetene kan selv gjennomføre øyeblikkelig sikring

Paragrafen svarer på hva myndighetene kan gjøre når en farlig situasjon krever sikring, men eieren ikke tar tak. Den har tre deler for tre situasjoner: eieren følger ikke pålegget, det finnes ingen eier eller ansvarlig, eller eieren finnes og kan bli sendt regningen.

Første situasjon: eieren eller den ansvarlige gjør ikke det pålegget om øyeblikkelig sikring krever. Da kan myndighetene selv sørge for at sikringen blir gjennomført. Andre situasjon: det er ikke mulig å påvise noen eier eller ansvarlig. Her kan myndighetene sørge for sikringen uten forhåndsvarsel og uten å gi pålegg først, for det er ingen å rette et pålegg mot. Et eksempel med rollene i loven: et byggverk uten kjent eier er en akutt fare for folk som ferdes forbi. Myndighetene kan da sikre det med en gang. Tredje situasjon: det finnes en eier eller ansvarlig. Myndighetene kan da kreve at vedkommende dekker utgiftene til sikringen. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg, som betyr at det kan inndrives med tvang uten dom.

Paragrafen bygger på § 31-8. Den lar myndighetene pålegge øyeblikkelig sikring uten forhåndsvarsel og gir eieren en kort frist til å gjøre jobben selv. Først når eieren ikke gjør det, kommer § 31-9 inn. Det vanlige pålegget om tiltak mot fare, som må varsles på forhånd etter § 32-2, står i § 31-7. Paragrafen har også en parallell i § 31-11, som lar myndighetene sørge for riving og fjerning når det ikke finnes noen eier eller ansvarlig, og vilkårene i § 31-10 er oppfylt. Den siste saken gjelder byggverk som er i så dårlig stand at det er fare for skade eller vesentlig ulempe.